Debatt

Beredskap bygges med tillit – ikke bak lukkede dører

Regjeringen vil bruke næringslivets cyberkompetanse i beredskapen. Nå frykter vi at ordningen besluttes uten reell involvering av næringslivet selv.

– Vi frykter at departementet beslutter en ordning uten forankring hos dem som faktisk skal få den til å virke, skriver Øyvind Sørbu i Norwegian Cybersecurity Cluster.
– Vi frykter at departementet beslutter en ordning uten forankring hos dem som faktisk skal få den til å virke, skriver Øyvind Sørbu i Norwegian Cybersecurity Cluster. Foto: Frode Slettum/Norwegian Cybersecurity Cluster
Øyvind Sørbu, klyngeleder i Norwegian Cybersecurity Cluster
11. sep. 2026 - 15:44

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Norge trenger en sterkere cyberberedskap. Det er regjeringen tydelig på i Totalberedskapsmeldingen. Der varsles det om etablering av en nasjonal cyberberedskapsordning, hvor næringslivets cybersikkerhetsressurser skal inngå som del av den nasjonale krisehåndteringen.

Regjeringen slår samtidig fast at ordningen skal utredes i samarbeid med næringslivet, og at både aktører, avtaler og rammeverk må vurderes før den endelige innretningen fastsettes.

Det er en ambisjon vi i Norwegian Cybersecurity Cluster deler. Men hva skjer?

Dypt bekymret

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) fikk i oppdrag fra Justis- og
beredskapsdepartementet å utrede en slik ordning. Næringslivsaktører ble invitert til å komme med innspill. Det gjorde vi, på vegne av våre partnere i cybersikkerhetsnæringen. Vi støttet behovet for en slik ordning, men pekte samtidig på en rekke forhold som må være på plass for at ordningen skal fungere i praksis.

Det er slik gode beslutninger bør tas.

Nå er vi imidlertid dypt bekymret. For etter innspillsmøtet i mars og etter at NSM hadde levert sin anbefalte modell til departementet, ble døren i praksis lukket.

Ingen innsikt

Vi har gjentatte ganger bedt om innsyn i prosessen og hvordan innspillene er vurdert. Vi har bedt om å få se hvilke endringer som eventuelt er gjort etter dialogen med næringslivet. Vi har bedt om muligheten til å kommentere før regjeringen tar en beslutning som vil få stor betydning for hvordan staten og cybersikkerhetsnæringen skal
samarbeide i fremtiden. Ikke minst vil det få stor betydning for hvordan en nasjonal digital krise vil bli håndtert.

Denne innsikten har vi ikke fått. Vi frykter nå at departementet beslutter en ordning uten forankring hos dem som faktisk skal få den til å virke.

Tilsynelatende enige

På Arendalsuka i august hørte vi fra flere scener statsråder snakke stort om viktigheten av samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor. Selv arrangerte vi en paneldebatt hvor vi spurte om Norge har råd til å la være å satse på egen cybersikkerhetsnæring.

Alle er tilsynelatende enige: Norge er helt avhengig av at myndighetene og næringslivet samarbeider tettere for å stå godt rustet mot de mest alvorlige digitale angrepene.

Nettopp derfor er det avgjørende at også prosessen bygger på samarbeid. Det er her vi mener regjeringen er i ferd med å bomme.

Må tåle innsyn

Ingen kjenner de nasjonale beredskapsbehovene bedre enn myndighetene. Men det er ingen som kjenner den operative hverdagen og de praktiske konsekvensene for bedriftene og kundene deres bedre enn de selv gjør. Den beste løsningen oppstår når begge perspektivene får prege beslutningen.

Den viktigste beredskapen vi kan bygge, er ikke bare evnen til å håndtere neste cyberangrep. Det er tilliten mellom myndighetene og næringslivet – bygget gjennom åpenhet, reell involvering og en prosess som tåler innsyn før beslutningen tas.

Det vil bli EU som får ansvar for å håndheve en aldersgrense i sosiale medier. Det er noe helt nytt, ifølge digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).
Les også:

Håndheving av aldersgrense i sosiale medier gir hodepine

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.