DEBATT

– Bli med på å forme Norge med IT

IT-direktørene Jørn Leonhardsen i Skatteetaten og Vegard Storstad i Nav har skrevet en kronikk, myntet på å inspirere studenter til å velge IT-studier, der det lokkes med nøkkelroller i utformingen av fremtidens velferdssamfunn.

Vegard Storstad, fungerende IT-direktør i NAV, og Jørn Leonhardsen, IT-direktør i Skatteetaten.
Vegard Storstad, fungerende IT-direktør i NAV, og Jørn Leonhardsen, IT-direktør i Skatteetaten. Foto: NAV, Skatteetaten
Av Jørn Leonhardsen, IT direktør i Skatteetaten og Vegard Storstad, fungerende IT-direktør i NAV.
17. apr. 2022 - 10:00

Hvert år siden 2009 har Norge toppet FNs liste over verdens beste land å bo i. Velferdssystemet vårt er et resultat av mange kloke politiske valg tatt over flere tiår. Ett av dem handler om hvordan vi har rigget og utviklet offentlig sektor frem til i dag. Men med helt nye digitale muligheter på banen kommer også større krav og forventninger fra omgivelsene. Du som vurderer en IT-relatert utdannelse kan derfor få en nøkkelrolle i utformingen av fremtidens velferdssamfunn.

Det er stort behov for økt IT-kompetanse i Norge. Ferske tall fra arbeidsplassen.no viser nærmere 2000 ubesatte IT-stillinger på landsbasis. Ifølge SSB hadde 72 prosent av statlige virksomheter utfordringer med å rekruttere IT-spesialister gjennom fjoråret. Årets kompetansebarometer fra NHO peker på mange av de samme utfordringene i privat sektor. Tallenes tale er klar. Behov og etterspørsel i markedet går ikke opp. Og trolig har vi bare sett starten. For teknologikompetanse er nå helt avgjørende for å svare på økte krav fra en stadig mer digitalisert befolkning. Og det er ingen vei tilbake. Heller ikke for offentlige virksomheter.

Skatteetaten har fått stor verdi fra å benytte KI-modeller til å vurdere dine fradrag i skattemeldingen, skriver Elin Schjellerud Imsland.
Les også

Dette bør offentlig sektor tenke på når den tar i bruk kunstig intelligens

Hvorfor finnes offentlig sektor?

Offentlig sektor løser noen av de største utfordringene i samfunnet vårt. Det offentlige leverer og forvalter velferdstjenester til alle innbyggerne i landet, gjennom alle faser i livet. Hver tredje sysselsatte person i Norge jobber i offentlig sektor. Stadig flere av dem jobber med digitalisering og IT.

Mange virksomheter kan dekke store deler av behovet for teknologi gjennom standard programvare. De trenger ikke en stor IT-avdeling i egen organisasjon. Markedet har laget så gode løsninger at de i mange tilfeller dekker behovene en rekke virksomheter kan identifisere seg med. Disse er tilgjengelig som skybaserte abonnementstjenester.

For offentlig sektor er det annerledes. Ingen andre land har valgt nøyaktig samme velferdsstruktur som Norge. Dermed er det heller ingen andre som har nøyaktig samme behov for IT-støtte. Vi skal bruke standard programvare der det er mulig, men det unike ved våre etater betyr at mange av løsningene vi har behov for ikke kan kjøpes ferdig fra markedet. Vi må utvikle dem selv.

Teknologiske maktsentre

To av bærebjelkene i det norske velferdssystemet er Skatteetaten og NAV. Sammen sikrer vi finansieringen av fellesgodene og det sosiale sikkerhetsnettet som gir mennesker nye muligheter til gode liv. Samfunnsoppdragene våre står fast, men hvordan vi utfører dem endrer seg i takt med politiske føringer og nye behov i omgivelsene. Og når vi diskuterer hvordan utfordringer kan løses på nye måter, er svaret stadig oftere ved hjelp av teknologi.

De siste årene har Skatteetaten og NAV bygget opp to av de sterkeste teknologimiljøene i Norge. Med henholdsvis 900 og 800 IT-ansatte gjennomfører vi massive digitaliseringsløft. Mange av de flinkeste teknologene i landet jobber allerede hos oss. Og flere skal det bli. Det er en anerkjennelse av at IT-faget har fått et løft i status og viktighet.

Skatteetaten og NAV konkurrer om de fremste IT-hodene i landet. Det gjør oss skjerpet. De siste årene har vi begge klatret oppover listene over landets mest attraktive arbeidsgivere. Tjenestene våre har blitt bedre. Brukerorienteringen har blitt sterkere. Vi har begge stort momentum i utviklingsarbeidet vårt. Likevel mener vi det er naturlig å løfte blikket for å se IT-behovene i offentlig sektor under ett. For målet vårt er å lage offentlige tjenester i verdensklasse. Innbyggerne skal få en enklere inngang til tjenesten de har krav på, når de har krav på den. Da må vi jobbe tettere sammen på tvers av det offentlige.

Er det staten eller næringslivet som må investere for at KI-drømmen skal bli virkelig? Digitaliseringsminister Karianne Tung i samtale med Microsoft Norge-sjef Kristine Dahl Steidel .
Les også

Synliggjør dilemmaet KI-predikantene hopper over

Nøkkelen til fremskritt er økt samarbeid

Vi er allerede i gang med store tverretatlige initiativer som Fremtidens innkreving, der en rekke offentlige aktører jobber sammen for å skape sammenhengende tjenester. Målet er å transformere statlig innkreving til noe som bare skjer. Men vi tror det er rom for å tenke større og bredere i offentlig sektor. Derfor har vi nå begynt å se kompetansebygging, utviklingsmuligheter og kulturbygging i og mellom etater med nye og friske øyne.

I tillegg skal vi jobbe sammen med politikere, utdanningsinstitusjoner og fagmyndigheter for å flytte rammevilkårene for tilfang av IT-kompetanse til offentlig sektor. NAV og Skatt ønsker å være pådrivere for mer samarbeid på tvers.

Verdiforslaget vårt

Det er mange gode grunner til å jobbe med IT i offentlig sektor. Vi har lyst til å løfte frem tre av dem.

  1. Offentlig sektor kan by på en stor faglig utfordring. For deg som virkelig brenner for teknologiutvikling, finnes det få virksomheter i Norge med et like stort og bredt utvalg av spennende utfordringer. Hos oss får du muligheten til å bruke din lidenskap for teknologi til å gjøre noe meningsfullt for samfunnet du er en del av.
  2. Som ansatt i offentlig sektor får du kontinuitet i oppgavene. Det gir deg mulighet til å kunne påvirke organisasjonen over tid. Dermed kan du ta reelt ansvar og eierskap til løsningene du jobber med.
  3. I offentlig sektor får du mulighet til å vise frem og dele alt du gjør. Vi forvalter skattebetalernes penger og mener det er naturlig med åpenhet om hvordan vi jobber og utvikler. Derfor ligger store deler av kildekoden vår åpent tilgjengelig. Og derfor deler vi også aktivt av både fremskritt og feil på konferanser, arrangementer og fagtreff. 

Summen av verdiforslaget vårt er to virksomheter som ligger i front på mange områder. Innovasjonskraften er høy. Teknologimulighetsrommet er stort. Hjertet for felleskapet er varmt. Og døren er åpen for deg som evner og ønsker å bli med laget.

Til deg som snart skal velge studieretning

Vi tar alle mange valg i løpet av livet. Kjæreste, bolig, arbeidsplass og fritidsaktiviteter. Ett av valgene som får størst konsekvenser senere i livet, er valg av studieretning. Det er en dør inn til fremtidens muligheter.

Årets søknadsfrist for samordna opptak er 20. april. Det er en stor dag for mange, og vi ønsker deg lykke til med ditt valg. Uansett hva du måtte lande på, så vil du spille en viktig rolle i fremtidens Norge. Vi trenger alle kloke hoder der ute for å sikre et bærekraftig samfunn for generasjonene som kommer etter oss. For vi har mye å være stolte over i dette landet. Og det skal vi ta vare på og videreutvikle. For deg og dine. For samfunnet vårt. For Norge.

Dataingeniør Mads Bjerke-Jørgensen trodde han skulle bli attraktiv på jobbmarkedet med formell utdannelse, men har så langt ikke blitt kalt inn på jobbintervju.
Les også

Frustrert dataingeniør: Hvem er det egentlig som trenger meg?

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.