Bør Telenor Infra være statseid?

Det er forutsigbart at Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum går ut og tar til orde for statlig eierskap i Telenors nye infrastrukturselskap, slik han gjorde i E24 mandag. Partiets telepolitikere har tradisjonelt vært svært opptatt av å sikre kritisk infrastruktur på nasjonale hender.

Det er nå 26 år siden Telenor ble et aksjeselskap, seks år etter at telemonopolet ble opphevet i 1988. Allerede den gang mente mange, undertegnede inkludert, at infrastrukturen burde vært skilt ut i et eget selskap. Noen mente dette var viktig av hensyn til konkurransen i telemarkedet, noen ønsket nasjonal kontroll over samfunnskritisk infrastruktur, noen begge deler.

Mye vi ikke vet

Delingen av Telenor i en infrastrukturdel og en utøvende del som nå er skjedd, ser ut til å kunne gjøre det enklere for myndighetene å regulere Telenor slik at konkurransen i telemarkedet blir bedre. Det gjenstår selvsagt å se hva som i praksis vil skje.

Det delingen kanskje ikke vil svare på, er å sikre den kontrollen over infrastrukturen som Senterparti-lederen ønsker seg.

Det bør understrekes at det er mange ting vi ikke vet om hva som i virkeligheten vil ligge i det nye selskapet og hva som forblir i Telenor Norge.

Det er vedtatt at et nytt nødnett skal realiseres i kommersielle mobilnett. Hvis vi ser på telenettet fra perspektivet til Nød- og beredskapsetatenes behov, ser mesteparten av den funksjonaliteten og de tjenestene de skal kjøpe, ut til å befinne seg i Telenor Norge. Dette gitt at selskapet skulle bli valgt som leverandør, alene eller sammen med de andre mobiloperatørene.

Og kanskje vil Forsvarets behov, jernbanens behov og kraftforsyningens behov havne i samme nett, eller i samme konstellasjon av nett. Det er god grunn til å ønske nasjonal kontroll over telenett som til de grader blir sentrale for samfunnet. Det kan i teorien sikres via lovverket, men det er ikke vanskelig å se for seg at internasjonale oppkjøp i framtida kan gjøre Telenor til en mygg i et globalt selskap i stedet for en gigant i Norge. Det kan få følger for hvor investeringer plasseres, eksempelvis.

Et ønske om verdiøkning?

Hvorfor skiller Telenor ut passiv infrastruktur? Det er det flere svar på, og Telenor vil helt sikkert bidra med mer informasjon rundt framleggelsen av kvartalsresultatet 29. januar og på kapitalmarkedsdagen 3. mars.

Ett av dem er at det er en global trend at teleselskapene skiller ut mobilmastene i egne tårnselskaper. Det var noe av planen også for Telenor i fusjonsforsøket med Axiata i 2019. De fleste som gjør dette trenger å redusere gjeld. Det motivet har ikke Telenor. Da selskapet la fram resultatet for første halvår 2019, sa finansdirektør Jørgen C. Arentz Rostrup at Telenor ønsket å slå sammen de tre operasjonelle miljøene i Norge og gjøre dem til ett.

Han advarte samtidig mot å tro at Telenor ville gjøre noe hastig på tårnsiden. Han understreket at et slik trekk ville være langsiktig industrielt motivert, ikke for å generere kontanter i balansen.

En årsak til at tårnselskaper skilles ut, er nemlig at investorer liker den oversiktlige forretningsmodellen og verdsetter aksjer i slike selskaper høyere enn i de tradisjonelt komplekse teleselskapene.

Les også: Beholder basestasjonene, skiller ut mobilmastene