Å kutte i bredbåndsutbyggingen for å bedre sikkerheten i mobil- og bredbåndsnettene, kan sammenlignes med å slutte å bygge veier for å redusere antall drepte i trafikken. Likevel foreslår regjeringen å redusere de statlige tilskuddene til utbygging av bredbånd med 92 prosent. Med det stopper den gjenværende utbyggingen også opp.
Nedskjæringen, som fremgår av forslag til statsbudsjett for 2026, tilsvarer at vi går fra 415 millioner kroner i potten for 2025 til 34 millioner kroner i 2026.
Pillen sukres med behovet for mer sikkerhet: I stedet for å støtte opp om utbygging av bredbånd til de titusener av hjem og virksomheter som mangler dette, foreslår regjeringen å doble bevilgningen til sikkerhet og beredskap i de eksisterende mobilnettene og bredbåndsnettene.
Ifølge en pressemelding fra regjeringen betyr dette at de vil sette av over 400 millioner kroner til formålet.
I klartekst betyr dette egentlig at satsingen på bredbåndsutbygging og sikkerhet i mobil- og bredbåndsnettene samlet sett reduseres med 200 millioner kroner.
Postene må ses i sammenheng, ettersom utbygging og sikkerhet går hånd i hånd.
Forsvar av landet
Det er bredt dokumentert hvordan distriktsområder med spredt bosetting har mindre grad av overlappende nett (redundans) og dermed er mer utsatt ved uønskede hendelser i den digitale infrastrukturen. I tillegg er det fortsatt store regionale forskjeller på bredbåndsdekningen i Norge, og det er i Utkant-Norge det står dårligst til.
Den offentlige utredningen «Det handler om Norge» fra 2020 slo fast at det er vanskelig å se for seg livskraftige lokalsamfunn i distriktene hvis internett mangler.
Sett fra Oslo kan det være fristende å se manglende dekning på landsbygda som et lokalt eller regionalt problem. Sannheten er derimot at situasjonen utgjør en nasjonal sikkerhetsrisiko: Uten folk i distriktene rakner forsvaret av Norge.
Styrer alt
Bredbåndsnettene bærer samfunnstjenestene på sin rygg ved å overvåke og styre annen, kritisk infrastruktur. En godt utbygd infrastruktur er, for å ta et eksempel, avgjørende for å kunne ta i bruk velferdsteknologien som skal avlaste kommunene når eldrebølgen skyller over Distrikts-Norge. Slik teknologi vil frigjøre arbeidskraft, som dermed kan settes til å håndtere andre presserende oppgaver – kanskje sikkerhetsrelaterte sådanne.
Dersom bredbåndet i stedet bygges ut i tråd med regjeringens eget dekningsmål, rettes innsatsen mot de områdene som er mest sårbare og utsatt for langvarige dekningsutfall. Først når alle, i by og land, har et godt utbygd bredbåndstilbud, har vi sikret stabil tilgang på de varene og tjenestene som er avgjørende for samfunnets motstandskraft.
Sivil andel av Nato-penger
I beste fall er regjeringens varslede nedskjæringer del av et taktisk spill i forkant av budsjettforhandlingene på Stortinget. Senterpartiet har da også varslet at de vil argumentere mot forslaget i sine budsjettforhandlinger med regjeringen.
Fiberforeningens budskap til digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) er uansett dette: Utbygging, sikkerhet og robusthet er uadskillelige elementer i den digitale infrastrukturen. Å late som de er separate fenomener gir simpelthen ikke mening.
I påvente av de korrigerende budsjettforhandlingene på Stortinget minner vi også om at det finnes penger, mye penger, i regjeringens varslede storsatsing på Forsvaret. 5 prosent av BNP skal brukes på forsvarsrelaterte formål, hvori opptatt 1,5 prosent på aktiviteter i sivil sektor som bidrar til å understøtte landets militære evne.
Regjeringen har ikke spesifisert hvorvidt dette skal skje gjennom økte bevilgninger eller ved å merke eksisterende budsjettposter som Nato-relevante. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har uttrykt at den sivile andelen kan gå til drift og investeringer i infrastruktur – et budskap som senere er forsterket av finansminister Jens Stoltenberg (Ap).
Et klokt trekk i budsjettforhandlingene er derfor å øke, ikke redusere, summen som brukes på utbygging av de norske bredbåndsnettene.
Ble lovet støtte til bredbånd: – Tillitsbrudd
