.jpg)
Langsikt har lansert 10 KI-bud for Norge, et fire måneders arbeid fra 15 av landets smarteste hoder. Arbeidet er imponerende. Intensjonen prisverdig. Men resultatet? For vagt til å fungere.
Oljebudene fra 1971 var revolusjonerende fordi de var handlingsanvisninger: «At det opprettes et statlig oljeselskap» skapte Statoil. «At petroleum ilandføres i Norge» bygget infrastruktur. Man kunne måle om de ble fulgt.
De bibelske ti bud hadde samme egenskap: «Du skal ikke stjele» er krystallklart. Ikke «man bør reflektere over eiendomsrett» eller «Norge må finne sin rolle i forhold til andres eiendeler.»
Men hva skal Norge gjøre med «KI og data skal styrke den norske samfunnsmodellen»? Hvem gjør hva, når? Hvordan måler vi suksess? Et bud skal være noe man kan følge, eller bryte. Ikke noe man kan «reflektere over» i fire nye utvalg.
Ekte KI, ikke bare Chat GPT
Så jeg har laget mine egne ti KI-bud. Ikke fordi Langsikts er dårlige, de er utmerket som visjon. Men vi trenger også bud som faktisk kan følges opp:
Ti konkrete handlinger for å gjøre Norge til en ledende KI-nasjon
1. HASTIGHET: KI-beslutninger skal tas i uker, ikke år
Fra 2026 skal alle offentlige KI-prosjekter ha maksimalt seks ukers saksbehandlingstid fra idé til oppstart. Utredninger som tar over tre måneder, er per definisjon utdaterte og skal stoppes. Vi erstatter «grundig prosess» med «rask iterasjon». Feil vi lærer av, er billigere enn muligheter vi mister. Byråkrater som bruker «forsvarlighetsprinsippet» som bremsekloss, skal flyttes til andre
oppgaver.
2. AMBISJON: Norge skal ha fem globale KI-vinnere innen 2030
Vi etablerer et KI-fond på 100 milliarder kroner som investerer i norske KI-selskaper med mål om å skape minst fem selskaper verdt over 10 milliarder kroner hver. Ikke for å «delta» – for å vinne. Fondet skal ta samme risiko som private investorer, men med langsiktig norsk eierskap.
3. TALENT: Alle norske studenter skal mestre KI innen 2028
Hvert eneste studieprogram i Norge, fra sykepleie til jus til ingeniør, skal ha obligatorisk KI-undervisning. Vi trenger ikke KI-eksperter, vi trenger eksperter som bruker KI. Det holder ikke å vite hva KI er, man må kunne bruke det til å løse problemer.
Studenter som ikke mestrer KI i 2028 vil være like arbeidsløse som de uten datakunnskaper var i 2010.
4. DATA: Norske data skal skape norske arbeidsplasser
Vi bygger nasjonale datasett innen helse, energi og maritim sektor, som norske selskaper får tilgang til først. Dataene skal gi Norge konkurransefortrinn, ikke bare «deles ansvarlig». Utenlandske aktører kan få tilgang, men da betaler de markedspris.
Personvern er viktig, men folk dør også av at vi ikke bruker helsedataene våre til forskning.
5. INFRASTRUKTUR: Norge skal ha Europas beste KI-infrastruktur innen 2027
Vi bygger ut datakraft som vi bygget vannkraft – strategisk, langsiktig, norskeid. Målet er at norske bedrifter skal kunne trene modeller raskere og billigere her enn noe annet sted i Europa. Ren, norsk energi skal være vårt konkurransefortrinn.
6. OFFENTLIG SEKTOR: Staten skal levere bedre med KI, ikke bare tryggere
Fra 2026 skal 50 prosent av all offentlig saksbehandling være KI-assistert. Nav, Skatteetaten, sykehus; alle skal levere bedre tjenester til lavere kostnad. Vi balanserer risiko mot nytte, fordi lang ventetid og dårlig service også skader folk. De som mister jobben, får omskolering, men vi skal ikke beholde dyre folk for å gjøre arbeid
maskiner gjør bedre.
7. REGULERING: Vi skal slutte å regulere oss baklengs inn i fremtiden
Ingen utredning skal vare lenger enn innovasjonen den omhandler.
Innen fellesferien 2026 skal Norge ha EUs korteste regulatoriske behandlingstid for KI-prosjekter. Sandkasser skal være standard, ikke unntak. Utvalg som ikke konkluderer innen 90 dager, mister mandatet. Første spørsmål skal alltid være «Hvordan gjør vi dette trygt?», ikke «Hvorfor skal vi tillate det?».
8. UTDANNING: KI skal løse lærermangelen innen 2027
Vi bruker KI til å gi hver elev personlig oppfølging, slik at lærere kan fokusere på det menneskelige. Målet er bedre læring med færre lærere, og det er det greit å si høyt. Teknologien finnes, vi trenger bare politisk mot til å ta den i bruk. En god KI-lærer er bedre enn en utbrent menneskelærer. Å bruke KI for å kompensere for lærermangelen, vil ikke si å fjerne læreren fra klasserommet, det er vi nok skjønt enige om.
9. HELSE: KI skal gi oss fem ekstra leveår innen 2035
Vi bruker KI til tidlig diagnostikk, personlig medisin og helsedata-analyse. Målet er ikke «trygg bruk av KI i helse», målet er færre døde, færre syke, lengre liv. Vi måler suksess i liv reddet, ikke i prosesser fulgt.
10. VERDISKAPNING: KI-gevinster skal gi oss kortere arbeidsuke
Når KI øker produktiviteten med 30 prosent, skal de som bygger selskaper og tar risiko, bli rike – veldig rike. Så kan vi skatte dem mer og gi resten fire dagers arbeidsuke. Robin Hood-politikk funker, men noen må være rike først, før vi kan omfordele. Vi skal konkurrere med maskiner på kreativitet og omsorg, ikke på timer.
11. VIRKELIGHET: Alle i Norge skal lære ekte KI innen 2026 - ikke bare Chat GPT
De beste smedene i 1905 perfeksjonerte hestesko mens bilen kom. Nå diskuterer vi «ansvarlig bruk» mens andre bygger systemer som tar jobben din. Fra 2026 skal alle arbeidsplasser tilby opplæring i faktisk KI-bruk – finjustering, RAG, agenter – ikke bare prompt-skriving.
Norge kan ikke bygge fremtiden på det dårligste eksempelet. De mest skeptiske er ofte de som er dårligst til å bruke verktøyet.
* Bedrifter som tilbyr «KI-kurs» basert på prompt-skriving skal miste offentlig støtte.
Ironien er at et utvalg som vil definere Norges KI-kurs, knapt viser spor av å ha brukt KI i selve arbeidet. De utreder, andre akselererer.
Mine bud er ikke ment som kritikk av Langsikts arbeid. De er ment som supplement. En påminnelse om at vi også trenger konkrete, målbare og noen ganger ubehagelige mål, ikke bare prinsipper.
Norge tok kontroll over egen fremtid med oljebudene. Vi kan gjøre det samme med KI. Men da må vi tørre å si konkret hva vi skal gjøre, når vi skal gjøre det og hvem som er ansvarlig.
45 min mot fire måneder
I Bibelen var Moses 40 dager på Sinai-fjellet før han kom ned med budene. I 1971 brukte Rolf Hellem noen uker på å formulere oljebudene. Langsikt brukte fire måneder på sine KI-bud.
Jeg har jobbet praktisk med KI i mange år. Denne teksten er min, men jeg brukte KI til å sjekke tall, teste tidsfrister og skjerpe indikatorer. Det tok 45 minutter. Ikke fordi jeg er profet, men fordi KI, brukt riktig, kutter tåkeprat.
45 minutter mot fire måneder. Forskjellen? Konkrete mål er raskere å formulere enn vage prinsipper. Hvis målet er setninger alle kan nikke til, er kalenderen din beste venn. Hvis målet er resultater, holder det med klokke og noen få gode måltall.
Norge trenger retning. Men vi trenger også å vite når vi er framme.
Mye billigere enn Microsoft Copilot: Dansk KI-assistent inntar landets kommuner
