Vi står midt i en teknologisk revolusjon, der kunstig intelligens (KI), «den allmektige kopimaskinen», produserer tekster, analyser og kreativt innhold som tidligere krevde menneskelig intelligens og innsats. Dette utfordrer vår forestilling om at autentisitet og originalitet er det som gir noe verdi.
Historisk har teknologisk utvikling stadig flyttet grenser for hva vi anser som autentisk. Da skrivemaskinen erstattet håndskriften, mistet den tidligere viktige ferdigheten sin verdi.
Nå ser vi det samme med intellektuelle ferdigheter: KI mestrer på sekunder oppgaver som tidligere krevde årevis med utdanning og erfaring.
Treffer oss psykologisk
Denne utviklingen treffer også vår psykologiske narsissisme, vår tro på at hver enkelt av oss bærer på noe unikt og ugjentakelig.
Men hva er da igjen? Kanskje ligger forskjellen i vår genuine, evolusjonære uforutsigbarhet.
KI er basert på mønstergjenkjenning og statistisk prediksjon, og selv om kompleksiteten gjør resultatene overraskende for oss, er det en annen type uforutsigbarhet enn den som preger menneskelige valg og handlinger, som styres av intensjon, mening og tilfeldigheter.
I Kazuo Ishiguros roman Klara og solen møter vi Klara, en kunstig venn som observerer mennesker og forsøker å forstå dem, men som aldri fullt ut kan bli en av oss, uansett hvor sterkt hun ønsker det.
Klaras selvrefleksjon peker presist på noe vesentlig i diskusjonen om KI: Selv når teknologien blir så avansert at grensene viskes ut, gjenstår kanskje noe dypt menneskelig som ikke kan gjenskapes gjennom algoritmer alene, en iboende forskjell som handler om opplevelsen av mening, intensjon og ekte relasjon.
Menneskets styrke
Vår menneskelige styrke ligger i evnen til å bryte mønstre, stille spørsmål ved det etablerte og skape ny mening der den ikke tidligere fantes. Dette er en kreativ prosess som går ut over ren mønstergjenkjenning og statistikk, det er evnen til å utforske det ukjente, det ikke-forutsigbare og det meningsskapende.
KI rokker ved grunnlaget for våre profesjoner og tvinger oss til å gjenoppdage kjernen i hva det vil si å være menneske. Fremtidens autentisitetsbevis ligger kanskje nettopp i evnen til å være uforutsigbar, kreativ og meningssøkende. Det er her vår genuine verdi fortsatt ligger, og det er dette som fortsatt kan gjøre oss unikt menneskelige i algoritmenes tidsalder.
Styrker «KI-milliarden» med 300 millioner
