DEBATT

Derfor bør teknologer være med på å lage lover

– Måten vi utformer regelverket på, har stor betydning for å kunne ta i bruk ny teknologi og lage gode, effektive digitale løsninger, skriver Astrid Solhaug i Digdir i denne kronikken.

Astrid Solhaug er fagdirektør med ansvar for digitaliseringsvennlig regelverk i Digitaliseringsdirektoratet.
Astrid Solhaug er fagdirektør med ansvar for digitaliseringsvennlig regelverk i Digitaliseringsdirektoratet. Foto: Digdir
Av Astrid Solhaug, fagdirektør i Digitaliseringsdirektoratet.
5. nov. 2022 - 18:00

Det er ikke lenger godt nok å lage lover og regelverk slik vi «alltid» har gjort. Vi må samarbeide mer og tettere – og teknologene må med på laget! Måten vi utformer regelverket på, har stor betydning for å kunne ta i bruk ny teknologi og lage gode, effektive digitale løsninger.

Teknologien vi forholder oss til på jobb og privat, endres i en rasende fart. Verktøy og løsninger vi tar for gitt i dag, var nærmest ukjente for oss for ti år siden. Kunstig intelligens åpner helt nye muligheter for analyser, læring og beslutninger. Ny teknologi hjelper oss med å løse problemer og levere bedre tjenester, både i offentlig sektor og næringslivet.

Likevel blir regelverket som legger rammene for jobb, privatliv og hvordan vi leverer tjenester, fortsatt laget slik det «alltid» har blitt gjort. Begrenser dette mulighetene vi har til å jobbe effektivt og innovativt?

Sebastian Næss Langaas i Kons mener det offentlige selskapets nye praksis skaper stor usikkerhet i markedet.
Les også

Stor offentlig kunde vil ikke bruke selvstendige konsulenter fremover: – Kritisk

Hva er galt med det gamle?

For å ta noen eksempler fra byråkratiets hverdag: Litt for ofte er lovverket fortsatt formulert på måter som krever at dokumenter må undertegnes og sendes på papir eller at saksbehandlingen skal skje i et bestemt system. Eller det mangler hjemmel for å kunne dele data på tvers av virksomheter som samarbeider – eller mellom det offentlige og private aktører. Ofte gir lovteksten rom for mye skjønn og tolkning, som gjør at behandling av søknader vanskelig kan automatiseres, men må gjøres manuelt.

Noen ganger er det gode grunner til at regelverket er utformet akkurat på den måten det er. Andre ganger lager regelverket utilsiktede hindringer for bruk av nye digitale løsninger. Det kan gjøre at vi mister muligheter til å jobbe mer effektivt og levere bedre tjenester.

Digitaliseringsvennlig regelverk er regelverk som legger til rette for, eller som et minimum ikke hindrer, at vi kan nå de politiske ambisjonene om digitalisering av samfunnet.

Samarbeid for fremtidsrettet regelverk

I en stadig mer kompleks virkelighet bør ikke utvikling av nytt regelverk være forbeholdt jurister. Vi trenger samarbeid på tvers av mange faggrupper. På samme måte som juristene har sin viktige spisskompetanse, har andre faggrupper spisskompetanse på for eksempel teknologi. De som skal lage regelverk, trenger å forstå den verdenen de skal regulere, og da kreves bredere kompetanse enn vi finner hos en faggruppe alene.

For å forstå hva en lovtekst vil bety i praksis, må man involvere både de som berøres av loven og de som skal forvalte regelverket og kjenner arbeidsprosessene og verktøyene. Ikke minst bør man involvere de som eventuelt skal transformere regelverket til kode, slik at beslutninger helt eller delvis kan automatiseres.

Ulike faggrupper snakker ulike språk. Vi kan ikke forvente at jurister forstår systemutvikling eller at teknologer forstår regelverksutvikling. Begge deler er likevel viktig for å lage regelverk som står seg over tid selv når teknologien endres raskt. Det er sløsing med ressurser å lage nytt regelverk som binder forvaltningen til gammeldagse prosesser og verktøy. Eller å utvikle et nytt system for saksbehandling som forenkler arbeidsprosessene, for så å innse at løsningen rett og slett ikke er lov å bruke.

Få teknologene med på laget!

For å lage nytt regelverk trenger vi tverrfaglige team. Teknologer, jurister og andre må jobbe sammen fra starten av. De må lage digitaliseringsvennlige regelverk. Og digitaliseringsvennlig er også «menneskevennlig». Det gir forutsigbarhet, går ikke ut på dato så snart teknologien endrer seg og er skrevet i godt, forståelig klarspråk. Man må se utover egen sektor og vurdere hvordan eget arbeid passer inn i et større bilde. Viktige spørsmål å stille seg er hvem man trenger å samarbeide med og trenger hjemmel til å dele data med og om regelverket bør tilrettelegge for automatisering, så søknadsprosesser og enkle vedtak ikke krever unødig manuell saksbehandling. Det kan gi besparelser for forvaltningen og gi bedre og enklere tjenester for deg og meg.

Regelverk for fremtiden krever teknologene med på laget! Snakk med juristene der du jobber. Bruk muligheten du har til å påvirke nytt regelverk ved å svare på høringer. Og tips oss i Digdir eller de som «eier» regelverket om regelverk som ikke er digitaliseringsvennlige og bør oppdateres.

Digdir har på oppdrag fra regjeringen og KS laget veileder for digitaliseringsvennlig regelverk. Den skal være et verktøy for alle som jobber med regelverksutvikling – enten det er jurister eller andre.

Retningslinjene for konsulentbruk i staten omtaler at et kompetansebehov kan dekkes gjennom fast eller midlertidig ansettelse, innleie av arbeidstakere, eksempelvis av vikartjenester, eller kjøp av konsulenttjenester, påpeker Tung.
Les også

Ber offentlig sektor sørge for at enpersonsforetak ikke ekskluderes

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.