Sky-kontrakten som Karianne Tung undertegnet med amerikanske teknologigiganter viderefører Norges rolle som «kunde». Norgeshistoriens største sky-kontrakt er en tapt mulighet for å bygge egen teknologisk kompetanse og uavhengighet, og undergraver våre sikkerhetspolitiske målsetninger.
Vann og elektrisitet har lenge vært anerkjent som kritiske samfunnsfunksjoner. Norge har bygget sterke systemer for å sikre nasjonal kontroll. Vi ville aldri akseptert at utenlandske selskaper kunne stenge kranene eller slå av strømmen når det passet deres strategiske interesser, eller når deres egen nasjon krevde det.
Likevel har vi overlatt vår digitale infrastruktur til amerikanske tech-giganter som kan avskjære Norge fra kritiske AI-tjenester, blokkere tilgang til våre egne data eller prioritere andre lands behov fremfor våre.
Følger ikke resten av Europa
Europa beveger seg bort fra amerikansk sky-avhengighet gjennom både nasjonale initiativer og omfattende EU-programmer. Europa tar digital suverenitet på alvor og investerer tungt i europeiske alternativer. Den sammen politiske viljen og økonomiske satsingen ser vi ikke i Norge.
Statens nye gigant-avtale gjør at Norge går glipp av sjansen til å støtte opp under norsk og europeisk sky-innovasjon og kompetansebygging. Europeiske leverandører skaper lokale arbeidsplasser og innovasjon. I Norge velger vi å sende enda mer penger ut av landet.
Norge har ambisjon om å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, men den nye avtalen viser et vakuum mellom ambisjon og handling.
Målet kom i strategien «Fremtidens digitale Norge», som regjeringen lanserte for et år siden. Nasjonal kontroll, digital suverenitet og norsk verdiskaping er sentrale elementer.
Kun måneder senere signerer altså staten en milliardavtale som i praksis gjør det enklere og billigere for offentlig sektor å flytte sensitive data til utenlandske skytjenester.
NSM-advarsler ignoreres
har anbefalt nasjonale skytjenester basert på statlig eide og driftede løsninger – på norsk jord, under norsk jurisdiksjon. Bakgrunnen er bekymring for Norges økende avhengighet av utenlandske skytjenesteleverandører, særlig med tanke på risikoen det utgjør i kriser og konflikter.
Også en stortingsmelding understreker behovet for digital sikkerhet, nasjonal kontroll og redusert utenlandsavhengighet.
Den nye rammeavtalen går i motsatt retning ved å øke denne avhengigheten, svekke nasjonal kontroll og bidra til at beskyttelsesverdige data flyttes ut av landet.
Amerikanske gir amerikanske myndigheter rett til å hente ut data fra amerikanske selskaper, uavhengig av hvor dataene lagres.
Likevel legger regjeringens sky-avtale til rette for at Norge blir mer avhengig av amerikanske teknologigiganter enn noen gang, i direkte strid med egne sikkerhetspolitiske mål og i tråd med det stortingsmeldingen omtaler som «sammensatte sårbarheter».
Sviktende forutsetninger for Norges AI-satsning
Regjeringens digitaliseringsstrategi setter som mål at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens innen 2025, og 100 prosent innen 2030.
Kunstig intelligens handler om å skape verdi av data. Når all AI-infrastruktur og treningsdata ligger hos amerikanske leverandører, skapes det kritisk sårbarhet for Norges AI-strategi.
Norge mister muligheten til å styre egen AI-utvikling når den avhenger av utenlandske prioriteringer og algoritmer. Nasjonal AI-ekspertise utvikles ikke når all infrastruktur og kjerneteknologi leveres utenfra.
Digital omsetningsskatt
For å nå målene, må Norge ha nasjonal kontroll over kritiske data ved å følge NSMs anbefalinger og etablere en statlig eid skytjeneste med kommersiell ekspertise.
Samtidig bør vi investere i eksisterende norske kompetansemiljøer innen skytjenester og åpen kildekode. Det gir større uavhengighet til lavere kostnad.
En skattereform som innfører digital omsetningsskatt, i tråd med praksis i mange europeiske OECD-land, vil bidra til rettferdig konkurranse og finansiering av digitaliseringen.
Offentlige anskaffelser må også stille krav om teknologioverføring og lokal forskning og utvikling for å bygge norsk kompetanse.
Risikerer å bli digital koloni
Til slutt er det avgjørende å fremme datadeling og åpne API-er, slik at vi unngår isolerte skyløsninger som undergraver målet om én digital offentlig sektor.
Rammeavtalen løser kortsiktige anskaffelsesutfordringer, men ikke digitaliseringsmålene. For å nå dem må vi prioritere nasjonal kontroll og innovasjonsevne over kortsiktige kostnadsbesparelser.
Norge har ambisjon om å bli verdens mest digitaliserte land, men risikerer å forbli en digital koloni som leverer råvarer til utenlandsk verdiskaping.
Store norske kommuner: Vi er helt avhengige av amerikansk sky
