Europa beveger seg i retning av større digital suverenitet, og Norge er intet unntak. Nasjonal sikkerhet krever elektroniske tjenester som ikke kan utnyttes av IT-gigantene eller deres myndigheter. Dette er viktig både for enkeltpersoner og bedrifter.
Digital suverenitet har vært tema i norske medier, og digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) har klart signalisert at Europa må stå på egne bein og redusere avhengigheten av de store amerikanske aktørene. Hun har også uttrykt ønske om økt bruk av åpen kildekode-programvare.
Elefanten i rommet
Mobilplattformen – den mest utbredte digitale tjenesten – ser av ukjente grunner ut til å være unntatt fra diskusjonen. Mest sannsynlig er det fordi problemet er så alvorlig og komplekst at vi ikke engang vil tenke på det. Her går utviklingen mot mindre valgfrihet, og det ser ikke ut til å bekymre verken myndigheter eller folk flest.
Norske bedrifter som DNB og Vipps bidrar til utviklingen ved å kreve Google Play Integrity, og det er ingen krav fra myndighetene om bred plattformstøtte.
Mobilplattformer i 2026
De mobilplattformene vi kan velge mellom i 2026, er IOS og Android. På verdensmarkedet er Android den største plattformen med 72,8 prosent, mens IOS ligger et hestehode foran i Norge med 52,8 prosent.
For de fleste er Android synonymt med Googles versjon av Android. Men etter at Google kjøpte Android Inc. i 2005, kunngjorde de Android som en åpen plattform i 2007 under Apache-lisensen 2.0. Nye versjoner blir derfor publisert som , og likeledes sikkerhetsoppdateringer. Google har hatt fordelene av å være et åpent system, og mange utviklere har bidratt til utviklingen. Og de har gitt tilbake i form av å dele AOSP.
Basert på AOSP er det flere leverandører i Europa som har bygget Android-plattformer. Løsningene har primært vært brukt av dem som er spesielt opptatt av personvern. Men i takt med at USA har rast nedover demokratiindeksen, har de alternative plattformene økt i popularitet. Men nå er det fare på ferde.
Googles innstramminger
Google har nylig kunngjort nye retningslinjer for Android, som på overflaten ser ut til å være rettet mot å øke sikkerheten for brukere. Men bak fasaden av «beskyttelse» og «sikkerhet» ligger det for mange en dypere bekymring: Proteksjonisme og monopoliseringsstrategier som kan true framtiden for åpne Android-løsninger og uavhengige leverandører.
De nye retningslinjene inneholder krav som:
- Utviklere på Android må verifisere seg overfor Google og betale en engangsavgift.
- Sperrer på å installere apper som ikke kommer fra Google play. Dette tar nå 24 timer, og krever at mobilen settes i utviklermodus.
Google tar med dette «monopol» på apper og sikkerhet, og flere bedrifter følger etter og støtter kun telefoner med Google Play Integrity.
Problemet i praksis
Viktige norske apper som blant annet Vipps og DNB er allerede sperret for brukere som ikke bruker Google Play Integrity. For mer bakgrunnsinformasjon, se gjerne hva som er skrevet i Digi om problemet. Når Googles nye retningslinjer rulles ut i Norge, er det en bekymring for at flere følger etter.
Å klare seg uten viktige apper som Vipps og nettbank i 2026 er utfordrende. Norske mobilbrukere tvinges over til enten Apple eller Google, og AOSP-plattformene dør.
Følger situasjonen nøye
Problemet er ikke unikt for Norge. Danske Digitaliseringsstyrelsen (Digst) jobber aktivt med saken, i samarbeid med Tyskland, Nederland og Frankrike. EU jobber også med å etablere et europeisk godkjennelsesorgan.
Norske politikere og styresmakter ser ut til å sitte stille, det er ikke nødvendigvis en god strategi. Da forsvinner nemlig det alternativet vi har til å ha en mobilplattform uten amerikansk kontroll.
AOSP er den eneste bakdøren vi har. Alternativt må vi enes om en ny mobilplattform, som alle bedrifter igjen må skrive sine applikasjoner til. Det blir en umulig oppgave.
Etterspør en norsk strategi
Libratek har levert et innspill til Digitaliseringsdepartementet, der vi etterspør en norsk startegi for bred plattformstøtte og leveransesikkerhet på mobilplattfomer.
Håpet er at også andre kan få opp øynene for den kritiske situasjonen vi befinner oss i når det gjelder mobilplattformer, slik at vi får tatt debatten og får iverksatt nødvendige tiltak.
Google: Første gang KI har blitt brukt til denne typen angrep
