DIGITALISERING OG OFFENTLIG IT

En digital ressurskrise

Mangel på folk med teknologisk kompetanse fører til digital tilbakegang og en kostnadseksplosjon for de fleste virksomheter i Norge. Styrer vi mot en digital ressurskrise? spør Kjell-Arne Strøm Hansen i  Brønnøysundregistrene i denne kronikken.

IT-direktør Kjell-Arne Strøm Hansen i Brønnøysundregistrene er bekymret for den manglende tilgangen på teknologikompetanse i Norge.
IT-direktør Kjell-Arne Strøm Hansen i Brønnøysundregistrene er bekymret for den manglende tilgangen på teknologikompetanse i Norge. Foto: Brønnøysundregistrene
Kjell-Arne Strøm Hansen, Brønnøysundregistrene
31. jan. 2023 - 12:00

Brønnøysundregistrene er en mellomstor offentlig etat som har digitalisering og fornying av samfunnet som hovedmål. Vi har to samfunnskritiske oppgaver – å holde både saksbehandlingsproduksjonen og den digitale driften av våre registre i gang, samt å fornye og innovere for nye brukertjenester.  

Vi har og vil ha et stadig større behov for teknologer med ulik kompetanse og ulike faglige interesser. Nye digitale, hybride krigstrusler gir oss som virksomhet ytterligere utfordringer med å rekruttere spesialister innen cyberforsvar. Både vi og brukerne våre ønsker nye og forbedrede digitale tjenester. Vi ser at digitalt utenforskap, krav til personvern, forbedret digital brukeropplevelse og søkelys på bærekraft gir nye behov og muligheter til å forbedre og utvikle våre felles digitale tjenester. 

Alle vil det beste for samfunn og brukere, både i offentlig, frivillig og privat sektor. Så hvor stopper det opp? Er det ikke bare å videreføre og videreutvikle alle de digitale tjenestene som både er i drift og som bør utvikles og innoveres på? 

Knepene er brukt

Som virksomhet har vi store utfordringer med å rekruttere nye teknologer, og det har etter hvert blitt nærmest umulig i å rekruttere spesialister. Vi ser og vet at dette gjelder de fleste virksomheter i både offentlig og privat sektor. Og bare for å ha sagt det: Vi har tatt i bruk de fleste knepene i «rekrutteringstrikshåndboka».

Vi har også støtte fra Nærings- og fiskeridepartementet, som hjelper oss på alle mulige måter. Likevel fører vi en krevende rekrutteringskrig med alle andre virksomheter. 

Ifølge IKT Norge vil vi mangle 40.000 hoder med teknologikompetanse i 2030! Hva skjer hos oss når vi ikke får rekruttert teknologer? 

  • Vi får en lønns- og kostnadseksplosjon. Det har lite med folks egeninteresser å gjøre, men er heller resultatet av et sammenbrudd i markedsmekanismene.
  • Vi må leie inn flere konsulenter, for eksempel systemutviklere (programmerere) og cyberforsvarsspesialister. Men så lenge de samme problemstillingene også treffer konsulentmarkedet, får vi den samme kostnadsøkningen per konsulenttime.
  • Vi må redusere og minske utviklingshastigheten for nye tjenester, og vi får ikke gjort de forenklingene brukerne og samfunnet behøver. Vi må flytte folk over fra utvikling til drift, vedlikehold og cyberforsvar.
  • Vi har et kontinuerlig press på å få gjennomført et godt nok vedlikehold. Tjenestene forringes over tid, og teknisk gjeld øker.

Et sentralt punkt i digitaliseringen er at for hver ny tjeneste som settes i produksjon, må det settes av tid, ressurser og kostnader til digitalt vedlikehold – alltid og uten unntak. Så selv om samfunnet sparer på å digitalisere og automatisere, kommer det alltid en tilleggskostnad til – og dermed et nytt ressursbehov.  

Konsekvensene av at det er for få tilgjengelige ressurser, er en samfunnskritisk kostnadseksplosjon og at vi risikerer å styre mot en digital krise, både for oss som virksomhet og for samfunnet som helhet. 

Hva er løsningen på disse problemene?

Samfunnet trenger flere teknologer. Mange flere teknologer. Da er det mye motvind i at regjeringen kutter cirka 1500 teknologistudieplasser i statsbudsjettet for 2023, i stedet for å øke dem. Det er klart det koster å finansiere en økning, men konsekvensene av for få folk med teknologikompetanse vil koste samfunnet langt mer. 

En rapport fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fra 2021 tar for seg det økende behovet for IKT-kompetanse og vurderer hvilke tiltak som må til for å dekke det. Én av konklusjonene er at også fullføringsgraden må øke ved IKT-utdanningene: «Det er svært kostbart at mange dropper ut og ikke fullfører utdanningen sin. Eventuelt må det til en revidering av finansieringsordningen, noe det nå jobbes med». Andre forslag er mer samarbeid mellom akademia og arbeidslivet – noe vi gjerne bidrar til hvis det legges til rette for det.

Vi må også få flere kvinner til å se for seg en framtid som teknologer. Andelen kvinner holder seg stabilt lavt, og det er lite økonomisk bærekraftig kun å rekruttere fra halvparten av befolkningen. Her imøteser vi flere initiativer som kan lokke flere unge kvinner til teknologiyrkene. I tillegg peker rapporten på konkurransen mellom distriktene og byene. Særlig trekkes mange til Oslo og Viken. Forslaget om mer tilbud om fleksible og desentraliserte IKT-studier er derfor et tiltak vi støtter. 

Jeg forstår at det ikke finnes noen «quick fix» på å dekke behovet for teknologer. Men jeg håper regjeringen vil ta dette på høyeste alvor og at de starter med å revurdere kuttet i studieplasser. For oss som bakser med å holde hjulene i gang og tjenestetilbudet oppe for samfunnet, er dette kuttet svært dårlig nytt. Slik jeg ser det, er vi på vei inn mot en digital krise relatert til både drift, nyutvikling, innovasjon og cyberforsvar – og en kostnadsøkning vi som offentlig etat ikke er i stand til å bære. 

Sigrun Hansen Bock, sikkerhetsdirektør i Tietoevry og styreleder i Cyber Security Cluster, skriver i kronikken at også SMB-segmentet i norsk næringsliv har en rolle å spille i arbeidet med å hegne om den unike norske og nordiske tilliten som vi alle nyter godt av – både som mennesker og som virksomheter.
Les også

Den nordiske modellen er under press

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.