Vi kommer ikke utenom! Mens usikkerheten rundt energiforsyningen rår i Europa på grunn av den geopolitiske situasjonen, trues det europeiske grønne skiftet av den sterke konkurransen fra andre kontinenter.
Fremtiden til norsk industri – særlig kraftkrevende sektorer – er spesielt utfordrende. På den ene siden trekker kreftene i Norge mot fortsatt oljeleting. Samtidig sier Regjeringen nei til en ny oljepakke og understreker at energieffektivisering skal trappes opp.
Mens klimaendringer tvinger til en lynrask avkarbonisering, utgjør økt elektrifisering en skikkelig utfordring for kraftnettet – og fornybarproduksjon.
Veien å gå for industrien – så vel som for private husholdninger – er å redusere både energiforbruket og energiintensiteten. Ifølge en rapport fra Schneider Electric, må dette skje fire ganger raskere enn industrien globalt har klart å gjøre det siste tiåret – for å nå klimamålene.
De fleste modellene er enige, understrekes det i rapporten: energieffektivisering vil stå for halvparten av avkarboniseringen på etterspørselssiden. Teknologien og markedsmulighetene for andre avkarboniseringsmetoder er fortsatt uprøvd, mens energieffektivitet er både teknisk gjennomførbart og kommersielt attraktiv nå.
KI-oppfinner i stortingssalen: – Det er KI som skal tjene mennesker, ikke motsatt
Data: den nye oljen
Deltakerne på olje- og energimessen ONS forrige uke har innsett det og ber om hjelp: Industrien sitter på masse data som ikke blir ordentlig utnyttet. Bedre arbeid og behandling av strukturert og ustrukturert data er nå tvingende nødvendig. Aller viktigst er å integrere og dra nytte av data fra to felt samtidig: elektrisk distribusjon og prosess.
Digitalisering og KI er nøkkelen for å akselerere prosessen – og det MÅ utnyttes til fulle.
Digitale teknologier danner grunnlaget for å samle inn, analysere og utnytte enorme mengder data. Åpenheten til moderne systemer for industriell automatisering har kommet til et enestående nivå. Dette muliggjør enklere systemintegrering og sanntidsrapportering.
Takket være digitalisering og systemintegrering kan virksomheter nå ta velinformerte beslutninger basert på data fra ulike systemer for å redusere ressursforbruk og oppnå bedre produktivitet.
Samsimulering av energidistribusjon og prosess
Historisk har design og optimalisering av energi og prosess blitt gjort i to separate miljøer. Endringer i det ene området krever uunngåelig respons fra det andre.
Håndteringen av denne kompleksiteten har vært avhengig av menneskelig innsats og krevd mye tid fordi arbeidet baserer seg på håndtering av dokumenter og diagrammer.
Med KI er en helt ny, digital tilnærming mulig. Ved å dra nytte av digital tvilling og dataintegrasjon fra både prosess og elektrisk distribusjon – det vi kaller samsimulering av energi og prosess – kan vi oppnå mye raskere resultater – og med bedre lønnsomhet.
Dette gjør at energidistribusjonen kan innstilles og optimaliseres gjennom energiovervåking og styring, samtidig som man sikrer at kritiske prosessparametere overholdes.
Integreringen vil forebygge energitap, uten at det går ut over produktiviteten.
KI kan også hjelpe oss med å lettere integrere nye, fornybare kilder inn i eksisterende anlegg. Det vil bidra til å avlaste kraftnettet.
Framtidas datamaskiner vil kanskje bade i væske
Bør premieres
Arbeidet med å redusere energiintensiteten må starte nå. Vi har ingen tid å miste! Og KI er et uvurderlig hjelpemiddel som må brukes innovativt. Men alt dette forutsetter menneskelig engasjement, investeringer, endringer i forretningsmodeller, økt cybersikkerhet, arbeid med standardisering og en fornyelse av driftsmodeller og organisasjonsstrategier.
La oss dra nytte av mulighetene som KI, sanntidsovervåking og -måling åpner. KI hjelper oss nå med å trekke konklusjoner og igangsette de rette tiltakene.
Det er flott at Regjeringen tenker i energieffektiviseringens baner. Det haster nå å premiere bedriftene som investerer i miljø og bærekraft, sik at teknologien blir enda mer attraktiv.
Hva menes med energiintensitet?
Energiintensitet måles som forholdet mellom landets totale energiforbruk og bruttonasjonalprodukt (BNP). Energiintensitet kan gi en indikasjon på hvor energieffektiv en økonomi er. En høy energiintensitet betyr at det kreves mye energi for å produsere en enhet av økonomisk verdi, mens en lav energiintensitet indikerer at mindre energi er nødvendig for samme produksjon.
Norge har en relativt lav energiintensitet sammenlignet med mange andre land, spesielt på grunn av den høye andelen fornybar energi i energimiksen, hovedsakelig fra vannkraft.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Norge sett en nedgang i energiintensiteten over tid. For eksempel, fra 2018 til 2019 sank energiintensiteten med 2,4 prosent. Og i 2023 ble den redusert med omtrent 2 prosent sammenlignet med året før. Dette skyldes blant annet økt energieffektivisering og en større andel fornybar energi i energimiksen.
Faktorer som kan påvirke energiintensiteten inkluderer:
- Næringsstruktur: Land som Norge med mye tungindustri vil ofte ha høyere energiintensitet enn land med en tjenestebasert økonomi.
- Klima: Kaldere klimaer krever mer energi til oppvarming, mens varmere klimaer kan kreve mer energi til kjøling.
- Teknologisk nivå: Mer avanserte teknologier kan bidra til å redusere energiintensiteten ved å øke energieffektiviteten.
Hvordan kan man redusere energiintensitet?
- I Industrien gjennom optimalisering av produksjonsprosesser og installasjon av energiledelsessystemer. Det kan bidra til å redusere energiforbruket per produsert enhet.
- Energieffektivisering: Investering i energieffektive teknologier og utstyr, som LED-lys, energieffektive apparater og bedre isolasjon, kan redusere energiforbruket betydelig.
- Fornybar energi: Overgang til fornybare energikilder som sol, vind og vannkraft kan redusere avhengigheten av fossile brensler og dermed redusere energiintensiteten.
- Redusert forbruk: For husholdninger kan redusert energiforbruk oppnås ved å bruke mindre energiintensive produkter og tjenester, samt ved å redusere boligkonsumet, for eksempel ved å flytte til mindre boliger.
- Støtteordninger: Benytte seg av støtte- og låneordninger fra myndigheter, som Enova og Husbanken, for å finansiere energieffektiviseringstiltak.
Bruker KI for å forenkle dialog mellom hørende og døve
