JUSS OG SAMFUNN

Etterretningstjenestene pusher lovens grenser

PST og E-tjenesten tøyer lovverket i sin iver etter å samle inn informasjon om norske borgere. Det er lite tillitsvekkende når nye hjemler snart skal gis. Og virker overvåkningen?

Kristian Foss i Bull & Co Advokatfirma mener vi burde ha demonstrert foran Stortinget mot nye systemer for masseovervåking av norske borgere uten konkret mistanke.
Kristian Foss i Bull & Co Advokatfirma mener vi burde ha demonstrert foran Stortinget mot nye systemer for masseovervåking av norske borgere uten konkret mistanke. Foto: Bull & Co Advokatfirma AS
Av Kristian Foss, advokat/partner i Bull & Co Advokatfirma AS
11. apr. 2023 - 14:00

De som overvåker overvåkerne, EOS-utvalget, kom 29. mars med sin årsmelding for 2022. Utvalget gir oss et interessant innblikk, som viser at også norske etterretningsmyndigheter utfordrer grensene som loven setter.

Villigheten til å teste grensene kommer tydeligst til syne på to områder:

  • lagring av kommunikasjon over landegrensene ifølge ny etterretningstjenestelov
  • PSTs lagring av og søk i åpne kilder i etter utvidelse av politiregisterloven og politiloven

Det vil si to systemer for masseovervåking av norske borgere uten konkret mistanke.

Under er noen eksempler på at grensene i lovverket tøyles hentet fra årsmeldingen til EOS-utvalget:

Etterretningstjenesten (E-tjenesten - overvåking i utlandet):

  • Manglet rettslig grunnlag for innhenting av persondata for test- og utviklingsformål for å kunne bygge eget overvåkningssystem. På grunn av kontroversen over det inngripende overvåkingssystemet for tilrettelagt innsamling av kommunikasjonsdata, ble regelen om oppstart av overvåkingen ikke satt i kraft samtidig med resten av loven (e-loven § 7-3). E-tjenesten forsøkte å argumentere med at testing og utvikling måtte være greit. EOS-utvalget var ikke enig, og gjorde det klart at e-tjenesten ikke hadde hjemmel til å pålegge tekniske tilbydere å levere ut dataene.
  • Ønsket å kjøpe metadata fra kommersielle aktører i bulk, og mente det hadde hjemmel for kjøpet. EOS-utvalget var uenig. Praksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) krever klar lovhjemmel for «inngrep i enkeltpersoners privatliv». Særlig sammenstilling av ulike datasett var problematisk. E-tjenesten ga ikke melding om at praksis ville endres.
  • Informasjonsinnhenting om personer i Norge er forbudt for E-tjenesten (e-loven § 4-1). E-tjenesten kunne likevel ikke fremlegge logger over søk mot personer i Norge, slik at EOS-utvalget kunne gjøre kontrolljobben sin. Igjen sto E-tjenesten på sitt.
  • Flere andre forhold hos denne militært styrte etterretningsorganisasjonen ble også påpekt og kritisert i rapporten.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST - overvåking i Norge):

  • Bruk av droner med kameraer for preventiv overvåking manglet lovhjemmel. EOS-utvalget ga sterk kritikk: Bruken var i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I motsetning til E-tjenesten var PST lydhøre og stanset overvåkingen umiddelbart.
  • Omgikk loven ved å la en kilde skaffe PST taushetsbelagt informasjon, som PST ellers måtte hatt en kjennelse for å få tak i. Dermed omgikk PST den viktigste rettssikkerhetsmekanismen vi har, nemlig domstolskontrollen. Praksisen viser utfordringene med å holde kontrollen med overvåkingsorganisasjoner.
  • PST fikk også kritikk for unødvendig overvåking av enkeltpersoner. Dermed manglet det rettslig grunnlag. Overvåkingen gjaldt blant annet tre stortingsrepresentanter.

Virker overvåkingen?

Dette spørsmål diskuteres for sjelden i forbindelse med statlig overvåking. Vi bruker store ressurser og gjør store inngrep i folks privatliv, med og uten lovhjemmel, men er tiltakene effektive? EMK, som gjelder som norsk lov, krever at inngrep skal være «nødvendige i et demokratisk samfunn» av hensyn til nasjonal sikkerhet med videre. I nødvendighetskravet må det ligge en forutsetning om at tiltakene faktisk fungerer.

Selv NSAs enorme overvåking i USA synes å ha vært lite effektiv. Da amerikansk føderal lagmannsrett spurte om eksempler på resultater av overvåking, klarte ikke NSA å dokumentere ett eksempel (United States vs. Mulain, 2020).

Heldigvis finnes det organisasjoner som Stiftelsen Tinius og personer som Kjersti Løken Stavrum og advokat Jon Wessel-Aas, som vil og kan domstolprøve lovligheten av disse første skrittene inn i en overvåkingsstat.

La oss heie på den viktige jobben EOS-utvalgets 7 medlemmer og 21 ansatte gjør og på Stiftelsen Tinius' søksmål. I tillegg burde vi demonstrert foran Stortinget. Men sofaen er for behagelig og trusselen for usynlig for de fleste av oss. Med denne blandingen av pessimisme, optimisme og et puslete kamprop, ønskes vel overstått påske!

Årsmeldingen finner du her.

PST, FBI og en rekke andre internasjonale aktører tok denne måneden ned et ruternettverk som ble benyttet av en kjent russisk hackergruppe.
Les også

PST varslet norske ruter-eiere om sikkerhetshull

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.