DEBATT: Kunstig intelligens

- Fem grunner til at kunstig intelligens er på rett vei

– og fire betenkeligheter som følger med på kjøpet.

Anders Løland er assisterende forskningssjef og forskningsleder ved Norsk regnesentral.
Anders Løland er assisterende forskningssjef og forskningsleder ved Norsk regnesentral. (Foto: Privat)

– og fire betenkeligheter som følger med på kjøpet.

  • Kunstig intelligens

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

For to år siden skrev jeg om «Fem grunner til at vi ikke lykkes med kunstig intelligens (ennå)» i DN. De fem grunnene var:

  • manglende forretningsmodeller
  • dårlige data
  • vanskelig å dele data
  • personvern 
  • kunstig intelligens fungerer ikke alltid

For over et år siden kom regjeringens løfterike strategi for kunstig intelligens. Alle løftene og håpene blir kanskje ikke oppfylt, men uten strategien hadde vi nok ikke fått sandkassa:

 1: Datatilsynets regulatoriske sandkasse for ansvarlig kunstig intelligens skal stimulere til innovasjon av etisk og ansvarlig kunstig intelligens fra et personvernperspektiv. Sandkassa hjelper enkeltaktører med å følge regelverket og utvikle personvernvennlige løsninger. Forhåpentligvis kan ekstra ansvarlig kunstig intelligens bli et konkurransefortrinn for Norge.

Betenkelighet: En slik sandkasse er bare positivt, men den må ikke bli en kunstig sovepute. Sandkassa har nå fire prosjekter, mens behovet er mye større.

2: Artificial Intelligence Act: EU-Kommisjonen har lagt fram et rammeverk for å regulere kunstig intelligens. Forslaget skal blant annet sikre forutsigbare juridiske rammer som tilrettelegger for investeringer og innovasjon innenfor kunstig intelligens.

Betenkelighet: Norge er ikke (helt) med i EU.

3: Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon: Den nye stortingsmeldinga skal sikre at Norge utnytter mulighetene som ligger i data til økt verdiskaping.

Betenkelighet: Handling må følge ord, og deling av data som involverer persondata er fortsatt utfordrende på flere måter.

4: Norske språkressurser: Kunstig intelligens forstår engelsk bedre enn norsk, men de siste årene har norske universiteter og Nasjonalbiblioteket vært flittige med å lage såkalte språkteknologiske ressurser som gjør det lettere for maskiner å kommunisere på norsk.

Betenkelighet: Minoritetsspråk som samisk og kvensk henger etter, og norske dialekter kan fortsatt være en utfordring.

5: Realismen brer om seg: De helt selvkjørende bilene kommer til å være rett rundt hjørnet også om noen år. All haussingen av kunstig intelligens og maskinlæring har avtatt, og vi kan endelig jobbe med det som betyr noe: Vi har mer enn nok med å bruke teknologien til å løse små og store problemer som faktisk kan løses.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen