1. EUs personvernregler
EUs strenge personvernregler kan bli myknet opp
Europa utkonkurreres økonomisk av Kina og USA. Mange har pekt på EUs omfattende personvernlovgivning som et hinder for europeisk innovasjon og konkurranse. I november la EU-kommisjonen frem et forslag om å forenkle lovverket, og høringsfristen er i mars. Deretter starter forhandlingene mellom Europaparlamentet og EUs medlemsland i Brussel.
Regelendringene vil spare europeiske bedrifter 5 milliarder euro i administrative utgifter, ifølge EU-kommisjonen. Flere og større bedrifter skal få færre rapporteringskrav. Definisjonen av en personopplysning strammes inn, slik at loven sjeldnere vil komme til anvendelse. Bare informasjon som tydelig slår fast at du har en sykdom, vil regnes som en personopplysning, for eksempel, mens det ikke vil gjelde en kvittering på en medisin mot sykdommen. Kommisjonen vil også gjøre det enklere å viderebruke personopplysninger til å utvikle kunstig intelligens.
Kritikerne mener at forenklingene vil gjøre det enklere for flere å urettmessig hevde at loven ikke gjelder for dem, og å la være å opplyse folk om hva personopplysningene deres faktisk brukes til.
2. Personopplysninger til USA
Det kan bli ulovlig å sende personopplysninger over Atlanteren.
Hver dag overføres haugevis av personopplysninger fra Europa til USA, blant annet gjennom sosiale medier. En egen avtale garanterer at europeernes personopplysninger nyter like god beskyttelse i USA som i Europa. Den nåværende avtalen er fra 2023, etter at EU-domstolen både i 2015 og 2020 fastslo at de to foregående avtalene ikke var gode nok.
Nå er 2023-avtalens fremtid usikker. Det skyldes usikre rettssikkerhetsgarantier på amerikansk side. I USA er det forbruker- og konkurransetilsynet – Federal Trade Commission (FTC) – som håndhever avtalen. Avtalen krever at FTC er uavhengig av presidenten, men nå er dette satt i spill. I mars avsatte Trump FTC-styremedlemmet Rebecca Slaughter av politiske årsaker. Dersom USAs høyesterett konkluderer med at avsettelsen var lovlig, slik det nå ligger an til, kan EU-kommisjonen måtte revurdere avtalens gyldighet. Uten en slik avtale kan det bli vanskeligere for europeiske virksomheter å bruke amerikanske skytjenester og sosiale medier.
3. Aldersgrense
En norsk 15-årsgrense på Snapchat og Tiktok nærmer seg.
I dag er aldersgrensen på sosiale medier 13 år, men barn trenger verken tillatelse fra foreldrene eller å verifisere alderen sin for å åpne en konto. Halvparten av norske 9-åringer og nesten alle 12-åringer er på sosiale medier. Nå vil regjeringen heve aldersgrensen til 15 år, og i 2026 skal lovforslaget, som mottok over 8000 høringssvar, diskuteres på Stortinget.
7 av 10 nordmenn ønsker seg høyere aldersgrense. Enda flere vil at den skal overholdes med tekniske systemer for aldersverifisering. En innvending mot forslaget er at ungdommene vil flytte seg til marginale og usikre plattformer dersom kontrollen blir for streng. En annen bekymring er at inngrepet i personvernet blir for dypt og risikoen for utestengelse for stor. Alle brukere må verifisere alderen sin for at forbudet skal fungere i praksis, og det er usikkert hvordan dette kan gjøres på en sikker og personvernvennlig måte. Både i Danmark og Frankrike skal tilsvarende lovforslag diskuteres i parlamentet i 2026. I Australia trådte en 16-årsgrense i kraft 10. desember 2025, og hittil har plattformselskapene deaktivert over 4,7 millioner ulovlige profiler og kontoer.
4. Barneporno
Alle meldingene dine kan bli skannet for barneporno.
Seksuelle overgrep mot barn på nett er et alvorlig samfunnsproblem. Derfor la EU-kommisjonen i 2022 frem forslag til en ny lov om forebygging og bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn på nett. I forslaget blir tilbydere av meldingstjenester som Messenger og Whatsapp pålagt å skanne etter og rapportere meldinger som inneholder overgrepsmateriale. I tillegg krever forslaget at alle som vil bruke slike tjenester – barn som voksne – først må verifisere alderen sin.
Våren 2026 skal Europaparlamentet og EUs medlemsland i sluttforhandlinger om lovforslaget. Frontene er steile. Tilhengerne, deriblant de fleste av EU-landenes regjeringer, støtter forslaget. Motstanderne mener at skanningen utgjør et for stort inngrep i personvernet og at kravet om aldersverifisering er for strengt. I praksis vil alle meldinger bli skannet. Det er også usikkert om skanningen blir treffsikker nok, eller om mange harmløse bilder og videoer også vil bli meldt inn.
5. Fotball-VM
Fotball-VM i USA kan bli en overvåkingsfest.
Over 40 000 nordmenn har søkt om billetter til Norges kamper under sommerens fotball-VM i USA, Canada og Mexico. Flere millioner fotballturister skal til USA. Norges kamper i gruppespillet skal spilles i Boston og New Jersey, men for å komme seg dit må nordmennene forberede seg på å gi fra seg en haug med personopplysninger til amerikanske myndigheter.
Før VM vil amerikanerne skjerpe grensekontrollen. For å komme inn i USA kreves ESTA – Elektronisk system for reiseautorisasjon. Nå kan flere opplysninger bli obligatoriske å oppgi i ESTA-søknaden. Telefonnumre, e-poster og sosiale medier man har brukt de siste fem til ti årene er på lista. I tillegg kommer fingeravtrykk, DNA og bilder av iris for øyeskanning. Man må også oppgi navn, bosted og telefonnummer til familiemedlemmer. Innstramningene skal nå på høring i USA.
− Tek Norge forsvarer plattformmakten, ikke barnas frihet
