DSB så det ikke komme. Nkom så det ikke komme. Regjeringens resolutte voksenkjeft slo ned som et cymbalsjokk begge steder.
Digi har avdekket at organisasjonene var helt uforberedt på tverrvendingen regjeringen utførte da den, like før stortingsvalget, flyttet ansvaret for det nye nødnettet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Digital- og forvaltningsdepartementet. Og, på forvaltningsnivået under departementene: Fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i Oslo til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i Lillesand.
– Norge trenger et nytt nødnett, sa digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) i pressemeldingen som presenterte nyheten.
– Jeg vil rette en stor takk til DSB for det gode arbeidet som allerede er lagt ned i arbeidet med nytt nødnett, sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) samme sted.
Hold de to sitatene opp mot hverandre i et par sekunder. La det synke inn.
Den nøkterne konstateringen i det første sitatet står i skarpt relieff til den obligatoriske takksigelsen i det andre. Hadde DSB i sannhet gjort en jobb som politisk ledelse var fornøyd med, hadde de ikke blitt umyndiggjort og på ydmykende vis fratatt ansvaret for oppdraget.
I stedet sier regjeringen at nok er nok. Kollokviearbeidet stopper her.
Fraværende begrunnelse
Regjeringen begrunner ikke avgjørelsen, men konstaterer i pressemeldingen at «Dagens nødnett er bygget opp som et eget nett, mens det nye nødnettet skal bruke de kommersielle mobilnettene. De kommersielle mobilnettene ligger innunder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets ansvarsområde».
Dette er ingen forklaring i den forstand at vi forelegges en koherent tankerekke med logiske premisser som leder til en innlysende konklusjon.
Altså blir den egentlige årsaken holdt skjult, og publikum blir overlatt til å spekulere.
I Digis artikkel kastes det nytt lys over saken. Her uttaler Tung at «Alle de tre mobilnettene skal levere nytt nødnett, med hver sin dedikerte del av 5G-nettet».
Dette er en bombe og den største nyheten siden regjeringen Solberg i 2017 bestemte at nødnettet skulle legges inn i ett eller flere kommersielle mobilnett.
Med dette har regjeringen Støre kommet til en konklusjon DSB tilsynelatende ikke maktet å resonnere seg fram til i løpet av de åtte årene som har gått siden 2017.
Debattert i 2017
Diskusjonen om forretningsmodellen for nødnettet, som inkluderer delikate avveininger om teknologi, sikkerhet, robusthet, statsstøtte og konkurransevridning, ble offentlig lansert i 2017. En video av seansen finnes fortsatt på Youtube.
Den gang het lederen for nødnettprosjektet Tor Helge Lyngstøl. Han er i dag pensjonist, og direktoratet han ledet (DNK, Direktoratet for nødkommunikasjon), finnes ikke mer. Lyngstøl ble etterfulgt av Sigurd Heier, som forlot DSB i 2022. Dernest var det Eline Palm Paxal sin tur. Hun hadde ansvaret for det nye nødnettet fram til og med torsdag 28. august. Nå leder hun arbeidet med dagens nødnett.
Avhengig av godt samarbeid
Hva tenker så Nkom om overraskelsen? Med bedre forberedelser ville man kanskje kjent på stolthet over å bli en slik hedersbevisning til del. I stedet handler nå alt om å komme opp i marsjfart fortest mulig, slik at ikke ytterligere tid går tapt.
DSB og Nkom har i mange år samarbeidet om det nye nødnettet. Regjeringens beslutning gir grunn til å tro at uenigheter har forekommet dem imellom, også i sentrale spørsmål. Når nøkkelavgjørelsen om bruk av mobilnettene nå er tatt på øverste hold, må vi håpe at samarbeidet mellom etatene blir fruktbart, til tross for rollebyttet.
Regjeringen går fra en brukersentrert modell (nærhet til nødetatene), til en leverandørsentrert modell (nærhet til mobilnetteierne). At Nkoms nære forbindelse til mobilaktørene, slik det postuleres, skal lede til bedre effektivitet i nødnettprosjektet og derfor taler til fordel for en omfordeling av det forvaltningsmessige eierskapet, er likevel ikke gitt.
For det første motsier dette argumentet påstanden om at Nkom og DSB så langt har samarbeidet godt. For det andre må det minnes om at øverste leder i DSB, Elisabeth Aarsæther, ledet Nkom helt fram til hun vinteren 2020 gikk fra toppstillingen der til toppstillingen hun fortsatt har i DSB i dag.
Skulle du mene DSB har bedre forutsetninger for å forstå ekom enn Nkom har for å forstå blålysetatene, vil ingen påstå at du blamerer deg.
Telenor testet nødnetteknologi: – Takler det teknologiske utstyret Svalbard, takler det alt
