Det skjer noe i det norske konsulentmarkedet. Selskaper som i går leverte generell rådgivning, prosjektstøtte eller kurs, profilerer seg i dag som «AI-eksperter». Nye nettsider, nye titler, nye foredrag. Tempoet i omprofileringen er høyere enn tempoet i kompetansebyggingen.
Det gjør meg urolig.
Norge er et lite marked med høy tillit. Når teknologi selges på autoritet, ikke dokumentert erfaring, øker risikoen for feilkjøp og feilinvesteringer.
Konsulenter blir AI-eksperter
Jeg møter stadig virksomheter som sier det samme: De blir kontaktet av «AI-eksperter» som tilbyr raske transformasjoner, ferdige løsninger og lovnader om store gevinster. Når man spør hva teknologien faktisk består av, ender svaret ofte i standardverktøy og åpne modeller alle kan bruke.
Det er ikke nødvendigvis galt. Men det er heller ikke ekspertise.
Å bruke et verktøy er noe annet enn å forstå modellvalg, datakvalitet, risiko, styring og implementering i drift.
Tallene bak bølgen
Ni av ti norske bedrifter er små og mellomstore. De har begrenset tid, budsjett og teknisk kapasitet. Samtidig rapporterer europeiske undersøkelser at bare en mindre andel virksomheter faktisk har AI i stabil produksjon, selv om langt flere tester.
Det betyr at markedet er modent for salg. Ikke nødvendigvis modent for leveranser. Når etterspørselen er høy og kompetansen er ujevn, oppstår et klassisk overtilbudsproblem av rådgivere.
Mange nye AI-tjenester er i praksis en enkel løsning koblet til eksisterende språkmodeller. Det kan være nyttig. Men det er ikke en teknologiplattform. Det er ikke et forskningsmiljø. Det er ikke dyp metodekompetanse.
Likevel prises det og selges som strategisk transformasjon.
Her lukter det ikke innovasjon. Det lukter videresalg.
Risiko for norsk næringsliv
Når selskaper kjøper AI-råd uten å få uavhengig vurdering av metode, datagrunnlag og risiko, kan resultatet bli dyre pilotprosjekter som aldri går i drift. Internasjonale analyser viser at flertallet av AI-piloter stopper før de gir målbar verdi.
For små norske virksomheter kan ett feilslått prosjekt spise hele digitaliseringsbudsjettet. Det er alvorlig.
Hvordan ekte kompetanse ser ut
Ekte AI-kompetanse handler ikke om presentasjoner og verktøydemoer. Det handler om dataforståelse, modellbegrensninger, måling av effekt, styring, personvern og integrasjon i faktiske arbeidsprosesser.
Det tar tid å bygge. Det kan ikke rebrandes frem.
AI kommer til å bli viktig for norsk industri og offentlig sektor. Men nettopp derfor trenger vi mer edruelighet og mindre kostymebytte.
Spør leverandører hva de faktisk har bygget. Spør hvilke modeller de kan forklare. Spør hva som har feilet. Spør hvem som eier dataene. Spør hvordan effekten måles.
De seriøse tåler de spørsmålene. De andre forsvinner.
KI Forvaltning: Fra buzzord til forretningskritisk kontroll
