Rask teknologisk utvikling gjør det nå mulig å få tilgang på full informasjon om en vare. Hvilke råvarer inngår og hvor er de produsert? Er de resirkulerte? Økologiske? Hva med vannforbruk og CO2-fotavtrykk? Hvor, av hvem og hvordan er de produsert, og i hvilke ledd og prosesser? Hvor har varen flyttet seg i verden? Med hvilke transportmidler? Dessuten selvsagt bruksanvisning, reparasjonshistorikk og så videre og så videre.
Digitale produktpass
Denne informasjonen gjøres tilgjengelig for forretningspartnere og forbrukere ved at varen utstyres med individuelle digitale produktpass, hvor man via en strekkode, en QR-kode eller lignende får tilgang til informasjon om varen.
Åpenhetsloven har satt fart på norske bedrifters arbeid med arbeidsforhold og menneskerettigheter i leverandørkjeden. Mange synes loven går for langt ved å kreve at hele bedriftens leverandørkjede skal omfattes i arbeidet med aktsomhetsvurderinger. Loven gir dessuten «enhver» rett til spesifikk informasjon knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold i produksjonen av konkrete varer eller tjenester virksomheten tilbyr.
Sikkerhet må ivaretas gjennom hele digitaliseringsprosessen, fra idé til kode
Fokus på varen
I dag dreier aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven seg i første rekke om å kartlegge virksomheter i leverandørkjeden. Men som forbruker og kunde er det varen som er vårt fokuspunkt. Det er varen vi skal spise, kle på oss, bygge med, sitte på, kjøre med, gi bort, videreselge. Allerede før den er blitt ett år gammel, har åpenhetsloven fått et umoderne preg.
Utviklingen av digitale produktpass er i sin spede barndom. At mye er uavklart, er et understatement. Men konturene av løsningen blir stadig klarere, og utviklingen går fort, delvis drevet av streng lovgivning i viktige markeder som USA og EU. Et godt råd for bærekraftsansvarlige som skal anskaffe software som kartlegger bedriftens leverandørkjede, er å vurdere om løsningen fremdeles vil være til nytte når markedet forventer digitale produktpass.
Hva er driverne av denne utviklingen?
- For en rekke varer blir digitalt produktpass obligatorisk for varer som skal selges i Europa. Dette gjelder for eksempel tekstiler, oppladbare batterier og møbler.
- EU har nylig lagt frem et forslag om strenge krav til bruk av «grønne» påstander i markedsføring, med mål om å bli kvitt grønnvasking. Pålitelig miljømerking om en vares miljøfotavtrykk forutsetter at hele verdikjeden er kjent – fra råvareuttak til ferdig produkt.
- Siden juni 2022 har det vært forbudt å importere varer produsert i Xinjiang-provinsen i Kina til USA. Forbudet skyldes høy risiko for tvangsarbeid i Xinjiang. Ved mistanke er det importør som må dokumentere at varen ikke er produsert i Xinjiang. Typiske varer er bomull, polysilisium/solcellepaneler, aluminium, tomatpuré, vinylgulv og biler.
- Nye amerikanske regler for skattefradrag for elektriske biler krever at bilens ulike deler og råvarer, inkludert batteriet, må være produsert enten i USA eller i land USA har frihandelsavtale med. Et eksempel: Fordi Tesla er utstyrt med batterier fra Kina, får ikke Tesla-kunder fullt skattefradrag.
Bedrifter som sikter seg inn mot kunder med stor betalingsvilje for eksklusive varer med bestemte kvaliteter, må kunne dokumentere at kunden virkelig får det de betaler for. Ny teknologi gjør det mulig å levere på slike forventninger.
Norske bedrifter må investere i KI og digitalisering for å møte forsyningskrisen
