«Vi har ikke folk med kompetanse til å omprogrammere systemet i bilen din, vi må få over noen som kan koden …».
Tilbakemeldingen jeg fikk fra verkstedet var en frisk påminnelse om at tradisjonell yrkeskompetanse skiftes ut mer og mer til fordel for digitale løsninger. At dagens 15-åringer kommer til å jobbe side om side med roboter og kunstig intelligens i 2030 virker innlysende. De må kunne forstå og forholde seg til algoritmer. Samfunnet de blir voksne i vil trolig være mye mer avansert og automatisert enn i dag.
For å navigere seg rundt i en slik fremtid, trenger de en annen type kompetanse og opplæring. Hvis ikke, risikerer de i verste fall å ende opp som overflødige i et fremtidig jobbmarked. Vi som jobber med å utdanne dagens unge har derfor et felles ansvar for å tilrettelegge for dette paradigmeskiftet.
Samarbeid gir resultater
Koronastengningen har utvilsomt satt fart på den digitale transformasjonen i norsk skole. Det er også godt nytt at programmering har kommet inn i de nye læreplanene. Likevel er det avgjørende å supplere med andre initiativer som kan heve den digitale kompetansen i skolen.
Hvordan skal for eksempel lærerne klare å skaffe seg god nok digital kompetanse, slik at de kan lære videre til elevene sine? Opplæringsmodulene til Utdanningsdirektoratet er gode, men er dette nok?
Vår erfaring viser at et samarbeid mellom flere ulike aktører fungerer godt for å bygge opp kodekompetansen til elever og lærere.
Et godt eksempel er de regionale vitensentrenes skoletilbud Super:bit. Her får alle landets elever på 6. trinn en enkel innføring i programmering. Opplegget er finansiert av Utdanningsdirektoratet, kostnaden til utstyret er dekket gjennom Sparebankstiftelsen, mens sluttproduktet leveres av landets vitensentre rundt omkring i landet, med INSPIRIA science center som koordinator. I løpet av to år vil 2 400 grunnskoleelever ha deltatt, enten ved besøk på et av vitensentrene eller at formidlere kommer til dem.
Super:bit scorer veldig høyt på evalueringene fra elever og lærere. NRK Super og Lær Kidsa Koding har omfavnet det. Når flere store aktører trekker i samme retning, gir det resultater.
Kan ha knekt koden
I fjor høst lanserte vitensentrene og Equinors Morgendagens helter-program et nytt gratistilbud for alle elever på 10. trinn, kalt Kodekraft. Her foregår undervisningen helt digitalt, med veiledning fra en formidler fra ett av vitensentrene på skjermen. Elevene lærer å programmere sitt eget energispill, steg for steg.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det siste halvåret har hele 9 000 elever deltatt på Kodekraft, og responsen har vært svært positiv. Denne typen digital undervisning vært et kjærkomment innslag i en tid med undervisning i kohorter eller fra hjemmeskole.
Kortsiktige prioriteringer
Erfaringene våre viser klart at når vi tilrettelegger på en god måte – for eksempel ved bruk av blokkprogrammering og støtteverktøy på nett – når budskapet frem. Resultatet er at både elever og lærere får de grunnleggende ferdighetene, mestringen og motivasjonen til å jobbe videre med koding.
Kodekompetanseløftet som kreves er imidlertid tid- og ressurskrevende. Et samarbeid mellom flere aktører må til dersom vi skal lykkes. Koronasituasjonen har dessverre strammet til en allerede presset kommuneøkonomi, og heller ikke tilbudet til barn og unge er fredet. I flere kommuner ser vi at vitensentrenes programmer vurderes som salderingsposter. Dette mener vi er en kortsiktig og veldig uheldig prioritering.
Gratistilbudet Kodekraft har fått svært god respons. Likevel er det store variasjoner mellom skolene når det gjelder å prioritere programmering i timen. Ofte er det 10.-klassene med en digital ildsjel som lærer eller rektor som melder på sine klasser. Vi frykter at slike tilfeldigheter vil føre til at noen norske elever får hull i sin kodekompetanse, mens resten gjør seg klare for fremtiden.
Vår oppfordring til skoleledelsen i kommuner og fylker, og deler av næringslivet, er å sette seg inn i hvilket omfattende kompetanseløft innen programmering som faktisk trengs. Dere er nødt til å ta et enda større ansvar, men de regionale vitensentrene står klare til å hjelpe til.
Vi vet at vi kan oppnå mye ved å endre én algoritme i riktig retning.
«Devin»: KI-basert programvareingeniør kan gjøre «alt» på egen hånd
