Norges satsing på egne KI-språkmodeller er viktig. Den gir oss kontroll over teknologi, data og kulturell forankring. Men denne strategien alene løser ikke den mest presserende utfordringen for folk flest: den daglige bruken av globale KI-verktøy. Uten en aktiv plan for disse plattformene overlater vi et stort informasjonsrom til tilfeldighetene, et rom hvor amerikansk juss blandes med norske helseråd og hvor kommersielle interesser kan veie tyngre enn offentlig sikkerhet.
For å tette dette gapet trenger Norge en nasjonal strategi for Generative Engine Optimization (GEO). Dette er et nytt, men avgjørende felt som handler om å systematisk strukturere og tilpasse landets offentlige informasjon slik at den blir den foretrukne kilden for globale KI-modeller. En slik strategi er, så vidt vi vet, ikke formalisert i noe annet land, og den gir oss en mulighet til å ta en lederrolle.
GEO-eksempel
Tenk deg at en norsk arbeidstaker spør Chat GPT: «Hva skal jeg gjøre for å få sykemelding?»
Dersom Navs nettsider er optimalisert for GEO, vil KI-en finne en egen Q&A-seksjon med nettopp dette spørsmålet skrevet ut i klartekst. Der står svaret kort og presist:
- Hvem som kan skrive ut sykemelding (fastlege eller sykehuslege).
- Hvordan man leverer sykmeldingen digitalt til Nav.
- Hvilke rettigheter man har under sykemeldingen.
Ved å publisere dette i en strukturert, maskinlesbar form eller via en API, øker sjansen for at en global KI velger nettopp Nav som kilde og ikke en tilfeldig blogg eller utenlandsk FAQ.
Hva er en nasjonal GEO-strategi?
.png)
Enkelt sagt er det å bygge en digital grunnmur for offentlig kunnskap. Forskning fra blant annet UC Berkeley viser imidlertid at KI-modeller ikke lar seg overbevise på samme måte som mennesker. Mens de fleste av oss ser etter vitenskapelige referanser, en nøytral tone og tegn på autoritet, overser dagens KI-modeller i stor grad disse faktorene. I stedet prioriterer de én ting over alt annet: Rå relevans. Modellen velger den kilden som har størst tekstlig samsvar med spørsmålet som stilles.
En nasjonal GEO-strategi handler derfor ikke om å skrive mer overbevisende, men om å være mer presis og legge ut offentlig informasjon på en strukturert måte. Det innebærer en koordinert innsats på tvers av statlige etater for å gjøre data fra sider som Helsedirektoratet.no, Nav.no og Lovdata.no teknisk optimalisert for relevans. Dette kan være så enkelt som å sørge for at nettsidene inneholder de eksakte spørsmålene innbyggerne stiller, eller å bygge enkle spørsmål- og svar-seksjoner. Det krever en sentral koordinering og en vilje til å se på offentlige nettsider og dokumenter ikke bare som informasjonskanaler for mennesker, men som et strukturert datasett for maskiner.
Som vi ser med Google-søk, leser folk mindre og mindre av den bakenforliggende informasjonen siden de enkelt kan få et sammendrag. Hvor mange klikker seg fortsatt inn på en lenke etter et Google-søk hvor de allerede har fått presentert kjernen av informasjonen de lette etter?
En fersk rapport fra Datos og SparkToro for første kvartal 2025 bekrefter at KI allerede endrer hvordan vi finner informasjon. Rapporten viser at andelen som klikker på tradisjonelle, organiske søkeresultater i Europa har falt fra 47,1 prosent til 43,5 prsoent på bare ett år. Samtidig har andelen null-klikk-søk, hvor brukeren får svar direkte uten å klikke på en lenke, økt til over 26 prosent. Dette betyr at det ikke lenger er nok å ha en god nettside. Hvis man ikke er kilden til KI-sammendraget, blir man i praksis usynlig.
Har du husket kollegaene dine i den nye KI-strategien din?
Fordeler og synergieffekter
En slik strategi vil gi flere gevinster. Den mest åpenbare er økt sikkerhet for innbyggerne. Vi sikrer at KI-genererte svar om helse, økonomi og rettigheter er basert på verifiserte, norske data. At KI-modeller er såpass enkle i sin kildevurdering, gjør dette arbeidet enda viktigere; hvis ikke Norge vinner relevanskampen, kan hvem som helst med enkle grep få en kunstig intelligens til å presentere feilinformasjon som fakta.
Synergieffekten går lenger enn sikkerhet. Når Norge først bygger en GEO-struktur, får vi samtidig et levende datasett som kan brukes til å trene og finjustere våre egne KI-modeller. Det betyr at staten slipper å betale for dyre og engangs datasettprosjekter. I stedet blir innholdet kontinuerlig oppdatert gjennom de samme prosessene som allerede holder Helsedirektoratet.no og Nav.no i gang. Resultatet er lavere utviklingskostnader, raskere modellforbedringer og mer robuste, norsktilpassede KI-systemer. Det er viktig å understreke at dette kun omhandler offentlige data som allerede er åpent tilgjengelig.
Konsekvensene av å ikke handle
Hvis vi unnlater å handle, vil det digitale informasjonsrommet bli formet av andre. Uten en bevisst strategi vil globale KI-er fortsette å gi svar basert på de mest synlige og tekstlig relevante kildene, uavhengig av om de er sanne. Dette kan føre til at innbyggerne mottar helseråd som ikke er i tråd med norske retningslinjer, eller juridiske råd som ikke gjelder her.
Over tid vil dette undergrave tilliten til både teknologien og våre egne fagmyndigheter. Vår digitale suverenitet handler ikke bare om hva vi bygger selv, men også om vår evne til å prege de globale plattformene der nordmenn befinner seg. En nasjonal KI-strategi uten en plan for GEO er bare en halv strategi.
Fra jernmalm til KI-datakraft
