Erik Kursetgjerde og Aleksi Kajander har rett når de skriver i Digi at Norge mangler en Plan B. Vi prøver å vinne en geopolitisk kamp om vår digitale grunnmur kun med jus og programvare.
I de syv kongedømmene i den digitale verden har vinteren kommet. Mens Brussel og Oslo diskuterer nye «pergamenter med segl» – reguleringer som AI Act og GDPR – høres lyden av ekte stål på grensene. Europa har blitt en Maester-orden som forsøker å stoppe en invaderende hær med høflige brev.
Regler mot stål
I dette spillet er det i realiteten bare to store maktsentre, USA og Kina. Dette er silisiumets lorder. De eier smiene – halvlederfabrikkene, datasentrene og maskinvaren verden kjører på. De kontrollerer den fysiske materien.
Vi er stolte av vår «åpne kildekode». Men i Game of Thrones vinner ikke den som har de vakreste pergamentene, men den som har smidd sverdet.
96 prosent av norske virksomheter er avhengige av amerikanske teknologileverandører. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) signerte en sky-rammeavtale til 10 milliarder, men Skatteetaten la 1,2 milliarder i en Azure-avtale. Vi har gitt fra oss nøklene til smia.
Å pusse treskjold
Mange argumenterer for at «Open Source» og smarte sky-kontrakter sikrer uavhengighet. Det er som å pusse treskjold mot drageild.
Suveren programvare uten egen maskinvare er en drage uten vinger. Linux-koden må utføres på en fysisk server. Kontrolleres denne av et utenlandsk styre (for eksempel Cloud Act/FISA), er friheten verdiløs i en krise.
Vår infrastruktur – kablene i Norskehavet og datasentrene i fjellet – er vår mur. Hvis nattevakten får lønn fra fremmede lorder, og steinene leveres av geopolitiske konkurrenter, er det en felle.
Sabotasjene vi ser i dag, er rekognosering. Motstanderen leter etter sprekker i det fysiske laget. Vi lapper programvare, de legger krutt under fundamentet.
Norge kan ikke forbli en Maester-orden. I praksis må vi stille absolutte krav om at nasjonal kritisk infrastruktur driftes og eies i Norden, på maskinvare under vår jurisdiksjon. Vi må bygge og subsidiere fysisk kapasitet.
Ekte suverenitet er «Hardware Sovereignty». Det er evnen til å tre ut av rollen som leietaker og bli en smed. Vinteren er allerede her.
Henter hjem enorme datamengder: – Helt uaktuelt å lagre data noe annet sted enn i Norge
