DEBATT

IKT-politikk er også nærings- og sikkerhetspolitikk!

Med digitaliseringsminister på plass og vedtak om etablering av en statlig nasjonal skytjeneste har Norge en unik mulighet til å starte løsrivelsen fra de globale teknologi selskapene, styrke nasjonal kontroll og skape nye muligheter for norsk IKT-næring.

Christian Rosenvinge er enhetsleder i en statlig virksomhet, men skriver her som privatperson. Han mener offentlig sektor i Norge nå har en god mulighet til å starte en løsrivelsesprosess fra de amerikanske skytjenestene.
Christian Rosenvinge er enhetsleder i en statlig virksomhet, men skriver her som privatperson. Han mener offentlig sektor i Norge nå har en god mulighet til å starte en løsrivelsesprosess fra de amerikanske skytjenestene. Foto: Privat
Christian Rosenvinge
18. jan. 2024 - 12:59

IKT blir gjennomgående oppfattet som en kostnad og et nødvendig onde, på tross av store ord og festtaler. Når det kommer til handling, er det sjelden IKT nevnes som et framtidig næringsområde eller sees på som et sikkerhetspolitisk virkemiddel. Det burde det. IKT-næringen er en av næringene i Norge om har hatt størst vekst, og den burde være enda større, ifølge Abelia, hvis vi sammenlikner med de andre nordiske landende.

Et sted å starte for den nye digitaliseringsministeren, kunne vært å starte en løsrivelse av offentlige tjenester fra de amerikanske teknologiplattformene. Dette kunne gitt store muligheter for norske IKT-bedrifter og næringsliv, og det kunne redusert risikobildet og avhengigheten vår til de globale plattformtjenestene, utviklet og styrt helt andre steder enn i Norge.

Avhengigheten til noen få globale amerikanske selskaper dominerer fullstendig det kommersielle teknologiske landskapet. Samtidig som nasjonal kontroll, også kalt digital suverenitet, kanskje blir viktigere og viktigere i en politisk urolig verden.

Arne Christian Haugstøyl (49) er ny direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Les også

Ny NSM-direktør på plass etter låneskandalen

Virker helt uproblematisk

Offentlig sektor i Norge i dag har mer eller mindre ubevisst (?) overlatt sentrale driftsfunksjoner til disse teknologiselskapene. Det som tidligere var installert programvare i egne datasentre under egen kontroll, er i dag i stor grad skybaserte tjenester på plattformer kontrollert av globale selskap.

Hvis en offentlig etat hadde satset på tjenester fra (kinesiske) Alibaba, ville det antagelig blitt store overskrifter i mediene – spesielt etter den vestlige boikotten av Huawei. Samtidig gjør det offentlige Norge seg mer og mer avhengig av amerikanske tjenester. Dette later til å være helt uproblematisk.

Hvordan vil disse valgene stå seg hvis USA blir mer politisk ustabilt og utvikler seg i en mer autokratisk retning, eller hva skjer hvis Max Schrems eller andre personvernentusiaster vinner fram med nye søksmål i EU mot bruk av amerikanske skytjenester? Det er ikke lenger siden enn i sommer (10. juli 2023) det ble juridisk uproblematisk å bruke amerikanske skytjenester. Før DPS-avtalen kom på plass, var det juridisk tvilsomt å bruke de amerikanske skytjenestene, dels på grunn av utvekslingen av persondata og dels på grunn av trusselen om mulig utlevering av data til amerikanske sikkerhetsmyndigheter.

Illustrasjonsbilde fra Forsvarets ingeniørhøgskoles mestringsøvelse i mai 2017. Regjeringen oppretter nå en egen etat dedikert til graderte kommunikasjonsnett.
Les også

Ny etat skal levere graderte kommunikasjonsløsninger

En mulighet nå

Det teknologigigantene tilbyr, er i hovedsak systemintegrasjon. Produktene de tilbyr, er en samling av noe egenprodusert, noe oppkjøpt samt mye åpen kildekode, alt godt integrert under kjente merkenavn og nå stort sett tilbudt som driftede tjenester, der du betaler for bruk. 

Med litt regulatorisk starthjelp for offentlige etater kunne man fått dratt i gang noen initiativ som i løpet av noen år både kunne gitt den norske IKT-næringen noen større løft, bedret mulighetene for IKT-tjenester under nasjonal kontroll og gjort samfunnskritiske IKT-tjenester mindre sårbare.

Vi har en mulighet nå når vi både får en digitaliseringsminister og har fått et vedtak om å etablere en statlig nasjonal skytjeneste, til også å starte en løsrivelsesprosess fra de amerikanske skytjenestene.

Vi kunne fått på plass en nasjonal langsiktig strategisk føring for utviklingen av en plattformtjeneste under norsk kontroll, som sentrale offentlige tjenester kunne bygget på. Hittil har det vært mest fromme ønsker (og håp) om at den enkelte etat selv skal ta valg som også er nasjonale strategiske valg. Det skjer ikke.

Norges forsknings- og høyere utdanningsminister, Oddmund Hoel (Sp), er fornøyd med å kunne dele ut 83 millioner kroner til ulike kompetansehevende tiltak.
Les også

Milliondryss til IT-opplæring – disse får penger

Ulike perspektiver

Det er helt andre rammer og kriterier for en enkelt etat enn det naturlig vil være for nasjonale langsiktige føringer. Det som er fornuftig for en etat med ettårsbudsjett og store uløste behov, vil fort være noe helt annet enn hva som er fornuftig for Norge i et langsiktig strategisk perspektiv. 

For landet er det sentralt å sikre digital selvråderett: trygg nasjonal kontroll og uavhengighet for sentrale tjenester. Det bør også være viktig å bygge opp rundt norsk næringsliv, utdannelse og forskning, så ressursene brukt av det offentlige på å etablere og drifte gode nasjonale fellesløsninger, også kan bidra til å bygge opp norsk næringsliv, arbeidsplasser, kompetanse og utvikling. Dette er et perspektiv som alt for sjelden nevnes når IKT-politikk diskuteres i media.

En enkelt offentlig etat vil normalt bli målt på budsjettetterlevelse, etatsintern sikkerhet og om de mest prekære IKT-behovene for etaten blir noenlunde dekket – dette er noe helt annet enn nasjonale langsiktige kriterier der både nasjonale nærings- og sikkerhetsinteresser er hensyntatt.

IKT-politikk bør vurderes som et næringspolitisk og sikkerhetspolitisk virkemiddel. Hvis ikke dette sees i sammenheng, kan vi fort svekke nasjonal kontroll, miste nasjonale næringsmuligheter og gjøre oss selv unødig sårbare.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) trakk fram seks sikkerhetspolitiske utfordringer i en redegjørelse til Stortinget torsdag.
Les også

Støre: KI utfordrer allerede demokratiet betydelig

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.