Generativ kunstig intelligens (KI) vil kunne skape verdier for til sammen 5600 milliarder kroner frem mot 2040, ifølge en NHO-rapport tidlig i januar. Noen mener at dette er tatt ut av løse luften, men er det egentlig så viktig om tallet er 5600 milliarder, 560 millioner eller noe annet? Jeg mistenker at det NHO håper å oppnå med rapporten, er å riste litt i næringslivet og myndighetene for å få oss til å våkne.
Da datamaskiner, internett og smarttelefoner ble introdusert, var det ikke enkelt å vite hvordan de ville prege norske bedrifter. I dag er de likevel naturlige verktøy overalt i næringslivet. På sikt vil det samme ganske sikkert skje også med kunstig intelligens, bare bedriftene får satt seg inn i hva de kan bruke teknologien til.
Må ha data å jobbe med
NHO-rapporten viser til et eksempel fra Equinors prosessanlegg på Kårstø. Der samler de inn data fra pumper, kompressorer og turbiner, og så analyseres dataene fortløpende av en kunstig intelligens. Sommeren 2023 varslet systemet om ujevne målinger fra en turbin i en viktig gasskompressor, noe som kunne bety at den var på vei til å gå i stykker. Equinor valgte derfor å skifte ut turbinen, og fordi de kunne gjøre det i en forberedt operasjon, ble nedetiden mye kortere. Det sparte selskapet 300 millioner kroner på.
Dette var mulig fordi KI er spesialist på å finne mønstre, sammenhenger og avvik i data, nesten uansett hvor store datamengdene er. Men den kunstige intelligensen må altså ha data å jobbe med. Heldigvis har det meste av det bedrifter trenger for å samle inn data – sensorer, IoT-teknologi og skytjenester for datalagring – blitt mye billigere de siste årene. Dette har allerede skapt nye produkter og tjenester.
Norge ligger langt bak – oppretter eget digitaliseringsforum
Kortere vei til å ta i bruk KI
Sparkesyklene som nå preger norske byer, hadde vært umulig uten IoT (Internet of Things) og disse andre teknologiene for datainnsamling. Det samme kan sies om søppelcontainere som selv varsler sentralen når de er fulle, roboter som automatisk renser fiskeoppdrettsmerder eller pilledoseringsverktøy som hjelper glemsomme pasienter å huske medisinene sine.
I alle disse eksemplene spiller IoT en viktig rolle i systemene som samler inn dataene som kunstig intelligens behøver for å gjøre jobben sin. Det er derfor bedrifter stiller med et stort fortrinn hvis de allerede har på plass infrastrukturen for å samle dette datagrunnlaget: De har mye kortere vei til å ta i bruk kunstig intelligens.
Unike konkurransefortrinn
De fleste norske bedrifter kommer naturligvis til å begynne med kunstig intelligens gjennom verktøy som andre har utviklet, enten det er løsninger fra Chat GPT, Microsoft eller andre. Disse kan i seg selv skape stor verdi for bedriften, men unike konkurransefortrinn vil først og fremst komme for selskaper som finner nye måter å bruke kunstig intelligens på.
Men de som tar mål av seg å få maskinene til å gjøre noe helt utenom det alle andre bruker dem til, vil trenge data for å få den kunstige intelligensen til å levere noe unikt. Det er derfor norske selskaper bør utforske KI der de kan – og om nødvendig bygge infrastrukturen for å samle data først.
Trøsten kan være at toget ennå ikke er gått for bedriftene som mangler data. Likevel – om få år kan det bli like vanskelig å klare seg uten KI som det nå ville vært å drive et selskap uten datamaskiner, internett eller smarttelefoner.
Nito-undersøkelse: Bare to av ti har fått opplæring og informasjon om KI
