Du tenker kanskje at vi allerede diskuterer kunstig intelligens (KI) mye i Norge i dag. Det foregår milliardinvesteringer. Kjente fjes omtaler seg som «AI maniacs». NRK Debatten diskuterte det nylig.
Grunnen til at jeg hevder at vi ikke snakker om KI, er fordi det kun snakkes om som et verktøy. Nesten ingen snakker om makten til verktøyet. Det er en farlig debatt å overse.
KI-avhengigheten
Jeg forstår godt hypen rundt KI som verktøy. Selv bruker jeg det hver dag. Blant annet brukte jeg det til denne artikkelen. Og nei, jeg brukte ikke KI til å skrive den! Det jeg derimot brukte KI til, var å programmere et verktøy som samler, analyserer og klassifiserer norske KI-relaterte artikler. Koden ligger åpent på Github for etterprøvinger.
Funnene mine er at under 1 prosent av norsk KI-innhold berører temaet om makten til KI.
Verktøyet er en web-scraper som analyserte 1341 norske artikler mellom 2023 og 15. mars 2026. Innhold innenfor kategoriene forretning og produktivitet, arbeidsmarked, kultur og utdanning dominerte, med over 80 prosent. Kategorien geopolitikk og makt utgjør kun 8 prosent, men selv innenfor denne kategorien handlet de fleste artiklene om Kina, desinformasjon, Big Data eller KI i militæret. Jeg fant under ti artikler som adresserer KI som makt – det er kun 0,7 prosent av innholdet!
Hva mener jeg med KI som makt, og hvorfor er det viktig? Kunstig intelligens infiltrerer økonomien og institusjonene våre i stillhet allerede. Det betyr at hele samfunnet gjør seg selv mer KI-avhengig enn noen vil innrømme. «Tekoligark» ble årets ord i 2025 og fanger delvis konseptet KI som makt, men fokus i mediene har i stor grad forblitt personvern, demokratisk suverenitet og Big Data. Debattene om avhengighet, subsidiering og informasjonskontroll virker forbausende stille.
Teknoføydalisme
Prisen folk betaler for KI, er ikke den ekte prisen for KI. For eksempel forventes Open AI å brenne 14 milliarder dollar i netto tap i 2026. For hver prompt vi sender, taper de penger. De subsidierer kostnaden slik at så mange som mulig skal bli avhengig av tjenesten – nøyaktig slik Uber
subsidierte turer og AWS underpriset skytjenestene sine. Etter at vi er låst inn, bestemmer de prisen.
Dette er ikke en økonomileksjon, men en advarsel om makt. Jeg vil tegne paralleller til føydalismen: Slik bøndene måtte leie land fra overklassen for å produsere sitt levebrød, må det moderne samfunnet leie sitt levebrød fra KI-oligarkene.
Web-scraperen min avslører at ingen kobler avhengighet med subsidiering i norske medier.
Informasjonskontroll
Alle KI-modeller er trent på spesifikke måter og har hemmelige system-prompts som i stor grad bestemmer vinkling og innhold i svarene. Det skumle er at system-prompts fritt kan kontrolleres av KI-eierne, og de er dermed et vesentlig maktverktøy.
Web-scraperen min indikerer igjen at svært få snakker om dette: Ingen av de analyserte artiklene drøfter det eksplisitt. Makt over informasjon vinkles som regel som hallusinering og at brukere kan generere desinformasjon, ikke at selve KI-svarene kan manipulere.
Tenk på at KI infiltrerer alt fra søkemotorer til akademia og at internett stadig fylles med mer KI-generert innhold. Når KI er mellomleddet i enhver prosessering av informasjon, kan den påvirke denne informasjonen. Hvordan den påvirker, bestemmes av skjulte instruksjoner. Når KI implementeres i alt, kan den i praksis kontrollere informasjonsflyten på internett.
Selv ikke George Orwell hadde fantasien for samfunnet vi kanskje er på vei mot.
Microsoft-sjefen slår tilbake mot KI-skepsis
