KI-strategi er ikke IT-strategi

De fleste virksomheter har en forretningsstrategi som definerer virksomhetens langsiktige mål. IT utgjør for mange virksomheter en av de viktigste tilretteleggerne for at kjernevirksomhet skal lykkes, og således står IT-strategien sentralt. Enkelt forklart: ingen IT, ingen drift.

Dette faktum har gjort at IT-strategi står høyt på agendaen for de fleste ledergrupper. Med KIs inntog og nyervervede posisjon som «game changer», så står majoriteten av ledergrupper ovenfor et sentralt og innledende spørsmål:

Skal KI inkluderes i vår eksisterende IT-strategi, eller er det mer hensiktsmessig å utvikle en egen, dedikert KI-strategi?

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Nye PC-er visker ut forskjellene mellom fysiske og virtuelle møter

Svaret på dette spørsmålet legger føringer for eierskapet i organisasjonen og har betydelige implikasjoner for videre ambisjonsnivå.

Les også

Få firmaer bruker KI strategisk: – Nå er mange ledere litt i limbo

To sider av samme mynt?

Bakgrunnen for at dette er en avgjørelse som er nødt til å tas, er at det er lett å tenke KI som en naturlig utvidelse av IT. «Hvorfor ikke bare utvide IT-strategien med en ekstra slide som tydeliggjør viktigheten av å prioritere KI?», vil nok mange tenke. For mange virksomheter kan dette være riktig beslutning. Om det er en riktig beslutning er avhengig av virksomhetenes modenhetsnivået – noe vi skal se nærmere på i neste artikkel.

Til tross for en rekke likheter mellom IT- og KI-strategi, mener vi at KI har en helt egen distinksjon som tilsier en selvstendig strategi. Men før vi kommer til det, la oss ta en nærmere titt på likhetene mellom tradisjonell IT og KI:

• KI og IT har i utgangspunktet det samme målet: Å være tilrettelegger for at virksomheten skal nå sine forretningsmål. Disse teknologiene er verktøy som, uten riktig anvendelse, ikke automatisk fører til økt forretningsverdi. Dette gjør at de klassiske fallgruvene innen IT som feilinvesteringer som kjøp av unødig IT-infrastruktur og ubrukte programvarelisenser, også er høyst reelle for KI. Slike feilinvesteringer avleder fokus og ressurser fra kjernevirksomheten, og på sikt, svekker tilliten til verktøyene. Det er derfor viktig å sikre at bruken av KI og IT er målrettet, og støtter direkte opp under virksomhetens forretningsmål. 

• Det er enklere å endre teknologi enn å endre mennesker. I digital transformasjon spiller det menneskelige aspektet en kritisk rolle, og det er ofte her det butter for de fleste digitale transformasjoner. Toppledere som forsøker å akselerere digitalisering gjennom en top-down-tilnærming, uten å hensynta menneskene det berører, lykkes sjelden. Det er en kunst å sikre at virksomheten kontinuerlig utvikler og beholder evnen til å tilpasse seg ny teknologi, en kunst som vil øke i verdi fremover.

Les også

Tung tar for lett på KI-målet i offentlig sektor

Men det er ikke likhetene med IT som taler for en egen KI-strategi:

• Høyere endringstakt: Uavhengig av OpenAI sin fremtidige reise, så vil november 2022 bli stående igjen som startskuddet for demokratisering av KI. Ved å gjøre store språkmodeller lett tilgjengelig i hvilken som helst nettleser, har demokratiseringen av KI skutt fart. Økt tilgjengelighet øker både bruken og utvikling, og på kort tid har et helt nytt økosystem skutt frem. Fra produktveikartene til de største tjeneste- og infrastrukturleverandørene ser vi at KI vil bli en naturlig innebygd del i de fleste tjenester. Tilsvarende utvikling ser vi for de fleste små og mellomstore virksomheter som leverer selvutviklede IT-løsninger; en ønsker å flette inn KI i disse løsningene for å svare til kundenes forventinger.
  
  Effekten av den høyere endringstakten gjør at en som virksomhet må sikre at:
  
  
  • Adopsjon av riktige KI-løsninger er i tråd med øvrige forretningsmål.
  • Arbeidsstyrken holder tritt med utviklingen.
  Den akselererte endringstakten innenfor KI vil påvirke KI-strategien gjennom hyppigere iterasjoner for å sikre fremtidig relevans.

• Flere avdelinger vil bli påvirket. Et sentralt tema for de fleste IT-strategier har vært transisjonen fra onprem-løsninger til skyløsninger. For virksomheten betyr det i praksis rent lite; programvaren kjøres i skyen istedenfor i kjelleren. Som alle IT-sjefer der ute som har gjennomgått en slik prosess vet; så enkelt er det ikke. Men for resten av virksomheten bør ikke resultatet av overgangen til skyen oppleves merkbart forskjellig fra å kjøre lokalt. Dette gjør at ansvaret for skytransisjonen har i stor grad falt på IT-sjefen alene. For KI sin del, så ser dette bildet annerledes ut. KI vil påvirke større deler av virksomheten, både kjernevirksomheten så vel som støttefunksjoner. Dette fordrer en helt annen deltakelse fra resten av virksomheten – alle er nødt til å involvere seg.

Quo vadis, KI-strategi?

I tider hvor verden opplever rask utvikling, så er fristende å sette seg på gjerdet for å avvente utfallet. Hva gjelder KI, så har vi en sterkt tvil om at det er riktig tilnærming. Tempoet er høyere, og effekten større enn noen annen teknologi vi har sett før. Når Sam Altman allerede nå blir nevnt i samme åndedrag som Oppenheimer, så bør det være et hint om at dette er teknologi med en viss kraft.

Denne kronikken har belyst forskjellene mellom IT- og KI-strategi, samt understreket hvorfor en sammensmelting mellom IT og KI ikke nødvendigvis er den riktige veien å gå. I den neste kronikken i serien skal vi se nærmere på hvordan en virksomhet bør forholde seg til KI sett i lys av virksomhetens nåværende modenhet og adopsjon av KI.

Les også

Raskere utvikling kan øke etterspørselen etter kodere