Nylig lanserte regjeringen sin nye veileder for bruk av kunstig intelligens (KI) i norsk næringsliv og offentlig sektor. Veilederen ble på hele 80 sider og skal fungere som et praktisk verktøy for virksomheter som ikke har egne KI-eksperter.
Og den er veldig bra! Veilederen byr på mange nyttige råd, med tips og sjekklister for hva man bør ha kontroll på – både organisatorisk, juridisk og teknisk – når man skal ta i bruk KI-assistenter i praksis.
Men for oss som lever og ånder for dette feltet, og som forsøker å holde tritt med utviklingen på det som best kan beskrives som et lyntog, så skurrer det litt: Å publisere en veileder i papir-, PDF- eller Word-format i 2025 føles faktisk veldig bakpå.
MCP-protokollen: Ikke nevnt
Teknologien endrer seg hele tiden. Nye verktøy og modeller dukker opp og forsvinner. Nye standarder introduseres fortløpende. Selv om teknologien ikke er ment å være hovedfokus i veilederen, er det likevel et svært viktig område.
Ta MCP-protokollen som eksempel, som nå har blitt døpt til USB for GenKI – den ble lansert i november 2024 og er allerede tatt i bruk av de fleste store teknologi aktørene, og den kommer til å spille en nøkkelrolle i integrasjonen mellom KI-agenter og fagsystemer. Men i veilederen? Ikke nevnt med et ord.
Selvsagt – det er forståelig. For tre måneder siden var standarden fortsatt ganske umoden, og det fantes ingen måte å forutsi på i hvilken grad den kom til å bli tatt i bruk, særlig siden veilederen fortsatt var under utvikling på det tidspunktet. Dette illustrerer nettopp kjernen i utfordringen: Ting utvikler seg svært raskt!
Kunne fått til dugnadsånd
Tenk om veilederen heller hadde vært et startpunkt – publisert gjennom en åpen plattform der både enkeltpersoner og næringsliv kunne bidratt med enda mer praktiske tilnærminger til hvordan man bygger KI-agenter, enten man har teknologi/produsent-hatten på eller ikke.
Jeg er helt overbevist om at mange – meg selv inkludert – gjerne ville bidratt til å videreutvikle veilederen. Her kunne man virkelig fått til litt god, gammeldags dugnadsånd, bare i digitalt format.
Hvis regjeringens ambisjon om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land skal bli mer enn bare en visjon på papiret, må vi også våge å tenke nytt om hvordan slike initiativer utvikles og forvaltes. I stedet for å ende opp med utdaterte veiledere, trenger vi levende dokumenter som følger med i utviklingen.
La teknologien gjøre de kjedelige oppgavene
