I september lanserte OpenAI sin nyeste generative språkmodell: o1. Den nye modellen «resonnerer» før den svarer, noe som fører til at teksten som produseres, skal inneholde færre feil og såkalte «hallusinasjoner».
Men disse fremskrittene kommer med en pris. Generative KI-modeller bruker enorme mengder energi, og mye tyder på at utviklingen går i feil retning.
Tause om energiforbruk
Open AI deler villig om hvor godt modellene presterer på ulike tester. Når det gjelder informasjon om modellens størrelse og energiforbruk, holder selskapet derimot kortene tett til brystet.
Det vi vet, er at de nye modellene benytter seg av såkalte tankerekker for å kunne «tenke» lenger over hvert svar de gir. Disse tankerekkene kan være svært lange, noe som betyr at mengden regneoperasjoner som må utføres for å gi et svar, har økt kraftig.
De forrige modellene fra Open AI har dessuten vært kjent for å gi svært raske svar, mens den nye modellen bruker fra flere sekunder til mange minutter på å generere et svar. Disse to faktorene er tydelig tegn på at strømforbruket har økt betraktelig.
Det er ikke bare modellenes (in)effektivitet som er problematisk, men også i hvilken skala generativ KI tas i bruk. Reuters rapporterer at Open AIs Chat GPT nå har mer enn 200 millioner brukere.
Enorm økning i karbonutslipp
Selskaper som Google og Microsoft har økt karbonutslippene med henholdsvis 48 prosent og 29 prosent de siste årene, i sterk kontrast til uttalte mål om nullutslipp i 2030. Den storstilte satsingen på KI leder ikke bare til økt strømforbruk, men økt utbygging, større belastning på strømnett og mer press på vannressurser.
Nå er denne typen teknologi også på vei inn i våre personlige digitale enheter. Apple har nettopp lansert nye mobiltelefoner med integrerte KI-verktøy.
Fram til nå har man som regel måtte ta et aktivt valg for å bruke generativ KI. Når dette bakes inn i stadige flere apper og tjenestern vil vi ende opp med å bruke generativ KI, enten vi vil eller ikke.
Et Google-søk er i utgangspunktet mye mer energieffektivt enn det er å spørre Chat GPT, men når Google integrerer en språkmodell i sin søkemotor, blir man som forbruker fratatt muligheten til å ta det minst energikrevende valget.
Har ikke lenger valgfrihet
Mange store teknologiselskaper har investert svært mye ressurser i denne teknologien, og det er uunngåelig at de vil jobbe hardt for å få gevinst på investeringen. Det innebærer at forbrukere i stor grad vil bli «tvunget» til å ta i bruk generativ KI.
KIs potensial for å brukes til klimapositive tiltak, blir ofte brukt som argument for at vi ikke må bremse utviklingen, og det er liten tvil om at vi kan bruke KI til effektivisering og å redusere svinn i mange sektorer.
Det er derimot lite som tyder på at KI-verktøy som Chat GPT vil være med på å løse klimakrisen. «KI» er et svært vidt begrep som omfatter mange ulike typer teknologi, og suksesser innen enkelte områder kan ikke tas til inntekt for å skalere opp hvilken som helst anvendelse.
Vi blir stadig solgt en fortelling om at kunstig intelligens vil forbedre hverdagen vår, samtidig må vi spørre oss om hva vi vil bruke denne teknologien til, og til hvilken pris? Når generativ KI blir en del av alt vi gjør, kan det totale energiforbruket føre til store naturinngrep og massiv økning i klimagassutslippene.
Må kreve åpenhet om energiforbruket
Statsministeren pekte ved fremleggelsen av regjeringens nye digitalstrategi på at kunstig intelligens er enormt energikrevende. Svaret er mer kraft, mer nett og mer energiøkonomisering. Dessverre var ikke «mer fornuftig bruk» et av punktene.
Energikrevende generative språkmodeller er svært lette å ta i bruk og gjør det enkelt å nå digitaliseringsministerens mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025.
Derfor er vi nødt å ta klimahensyn med i beregningen. Vi må også kreve at selskaper og tjenestetilbydere har kunnskap og åpenhet om energiforbruket til KI-modeller. Og ikke minst må vi stille oss spørsmålet: Hvordan kan vi bruke denne teknologien på en måte som faktisk gagner samfunnet som helhet?