DEBATT: Nasjonal skyløsing

Markedsfundamentalismen er et hinder for sikker skylagring

Skal vi ha en løsning for skylagring i nasjonal regi? Og er markedstankegangen til hinder for dette? Attac Norge vil ha offentlig styring.
Skal vi ha en løsning for skylagring i nasjonal regi? Og er markedstankegangen til hinder for dette? Attac Norge vil ha offentlig styring.
  • Skytjenester

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

Behovet for skylagring er stort blant offentlige virksomheter, men kompetansen mangler. Derfor ønsker staten å opprette en offentlig markedsplass for skylagring som «skal gjøre det enklere for virksomheter i offentlig sektor å anskaffe sikre, lovlige og kostnadseffektive skytjenester» (PDF, s. 17).

Vi i Attac mener denne strategien er lite annet enn en uhemmet tro på at markedet kan fikse alle problemer, og oppfordrer myndighetene til å utvikle en offentlig skytjeneste (heretter: Statssky). Dette vil være sikrere, mer kostnadseffektivt, og i større grad sikre demokratiske verdier. Vi går gjennom disse punktene trinnvis.

Skylagring og sikkerhet 

I praksis er det liten forskjell på sikkerheten mellom en privat og en offentlig skytjeneste. Teknologien vil stort sett være den samme. Likevel er det noen som mener at markedet er bedre egnet til å bevare sikkerhet enn en offentlig løsning. For eksempel argumenterer Eivind Grimsø Moe og Petter Enholm i et innlegg på digi.no (https://www.digi.no/artikler/debatt-offentlig-nasjonal-skylosning-eller-offentlig-markedsplass-for-skylosninger/501727) at «Å legge mange samfunnskritiske systemer i én nasjonal skyløsning fremstår [...] som et paradoksalt tiltak dersom man ønsker å forhindre konsentrasjonsrisiko hos kommersielle tilbydere».

Mann med mørkt hår og hvit skjorte ser rett inn i kameraet.
Philip Mlonyeni, 2. nestleder i Attac Norge

Det hadde vært paradoksalt hvis skyløsninger var som bestemødres pannekakeoppskrift, alle har sin egen. Faktum er at markedet for skyløsninger består av en håndfull aktører. Med en offentlig markedsplass som stiller høyere krav vil det bli enda færre. Sikkerhetsgevinsten blir minimal hvis kommunene bare har tre-fire kommersielle aktører å velge mellom. I Norge er det over 400 kommuner.

Det er med andre ord god grunn til å utvikle Statssky nettopp for å forhindre konsentrasjon blant private aktører. Markedet er allerede i praksis et oligopol, med Microsoft, Amazon og Google i spissen. Ved å opprette en offentlig markedsplass gir man disse i praksis fortrinnsrett, siden de har pengene og ekspertisen til å enkelt tilpasse seg nye markeder. Det er ikke noen vits å gå gjennom argumentene her, det vil komme lite godt ut av å knytte kritisk infrastruktur til bedrifter som er tett tilknyttet amerikansk etterretning og som gang på gang har vist seg å ha et tvilsomt forhold til god forretningspraksis.

Videre er det grunner til å tro, uavhengig av det som til nå er nevnt, at Statssky vil være sikrere enn skyløsninger levert av private aktører. Statssky kan utvikles med åpen kildekode. Åpen kildekode er ikke mer sikkert i og for seg, men den er enklere å sikre. Når kildekoden er lukket kan bare de som er kjent med koden tette sikkerhetshull, mens med åpen kildekode kan sikkerheten crowdsources og vil derfor bli mye sikrere mye fortere enn lukket kildekode. Det er lite trolig at private aktører vil tilby skytjenester med åpen kildekode, særlig de amerikanske aktørene.

Tyskland har valgt denne strategien og bygger nå sin BundesCloud med åpen programvare fra NextCloud. Tyskerne er også blant de landene i Europa med strengest personvernlovgivning, og ikke særlig kjent for sin svake sikkerhetspolitikk. Hvis kritikere mener at Statssky er usikkert anbefales det at de advarer tyskerne om dette før det er for sent.

Les også

Skylagring og kostnadseffektivitet

Det er lite som tyder på at å utvikle Statssky vil være særlig dyrere enn å kjøpe fra markedet. Et slikt argument tar uansett ikke høyde for alle gevinstene som følger med Statssky.

Vi kan bare se til Taiwan som i 2019 lanserte Taiwan Computing Cloud Platform. Med den tilbyr de lagring til Taiwanske bedrifter som er billigere enn løsningene til giganter som Google, Microsoft og Amazon. Det er altså penger som går til det offentlige og kan brukes til å finansiere offentlige prosjekter, istedenfor at det havner i lommene til verdens rikeste menn.

I tillegg vil en Statssky kutte kostnader i form av konsulentutgifter, utgifter som holdt på å felle AKSON-prosjektet og mye av grunnen til at Oslo kommune nå velger å utvikle sin egen digitale helsejournaltjeneste. Ifølge Robert Steen, helsebyråd i Oslo, vil dette prosjekt være både bedre og billigere enn AKSON (https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/LnAVp4/oslo-kommune-vil-lage-et-alternativ-til-akson).

Her vil vi også legge til verdien av nettverkeffekter. Som sagt er det lite trolig at det private vil utvikle systemer med åpen kildekode. Hvis Oslo velger å lage et journalsystem og legger det ut med åpen kildekode kan andre kommuner benytte seg av det samme systemet uten å måtte utvikle systemet på nytt, eller be om lisens fra Oslo. Det vil også gjøre det mye enklere å tilpasse journalsystemet til sin egen kommune. Med en Statssky utviklet i offentlig regi blir slike ting mulig. En kommune behøver ikke benytte seg av Statssky, men kan benytte seg av den åpne programvaren og tilpasse den til sine behov.

Skylagring og demokrati

Den aller viktigste grunnen til å utvikle Statssky er for å verne om demokratiet. Data er en kritisk ressurs i nærmest alle ledd av offentlig virksomhet, og derfor blir skylagring kritisk infrastruktur. Ved å utvikle Statssky i offentlig regi får befolkningen eierskap til sine data, og større mulighet for påvirkning.

Markedet kan ikke tilby demokratisk eierskap fordi markedet er drevet av prinsippet om privat eiendom. Selv om det skulle vise seg at Microsoft kan tilby skylagring som er sikrere (noe som er tvilsomt) og billigere (også lite trolig) enn Statssky vil de aldri kunne tilby folket medbestemmelsesrett. Det demokratiske underskuddet som følger av å legge ut skylagring på anbud vil ikke kunne betales tilbake før det offentlige tar kontroll.

Markedsfundamentalismen som ligger til grunn for myndighetenes strategi for skylagring vitner om en total misforståelse av samfunnets behov. Ved å gjøre staten og kommuner til leilendinger av private aktører kompromitterer vi sikkerhet, får økte utgifter, og vanner ut de demokratiske verdiene som ligger til grunn for samfunnet.

Vi har ikke nevnt andre gevinster av Statssky, som at det vil i større grad muliggjøre deling av data på tvers av land, og at det vil bidra til å bygge opp offentlig IT-kompetanse. Det trenger vi ikke, fordi ideen om en offentlig markedsplass for skytjenester er en dårlig ide som teknologisk fremoverlente land som Taiwan, Tyskland, og Estland allerede har forkastet. Det er på tide at Norge også tar steget inn i det 21. århundret.

 

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)
Til toppen