Debatt

Moderne beskyttelse mot tjenestenektangrep

Etter to innlegg om tjenestenektangrep har vi blitt utfordret: Hvordan konkret beskytte oss mot DDoS i dag?. Det forsøker vi gi et svar på her.

Offentlige tjenester i Norge blir stadig rammet av Ddos-angrep.
Offentlige tjenester i Norge blir stadig rammet av Ddos-angrep. Bilde: Colourbox
Henning Kortvedt, Jon-Finngard Moe og Kristoffer Hatland i Mnemonic systemintegrasjon
2. sep. 2026 - 13:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Tradisjonelt har virksomheter benyttet egne store «Anti-DDoS»-bokser på egne datasentre. Dette med et kvalifisert håp om at disse har kapasitet nok til å motstå angrep, samtidig som man aktivt legger blokkeringer på IP-adresser og land som dukker opp igjen og igjen.

I dag er applikasjoner distribuert mellom skyer, datasenter og -produkter. Det er ikke lenger mulig å beskytte på den tradisjonelle måten. Samtidig som volumet av trafikk trusselaktørene i dag klarer å rette mot endepunktene, ofte er så høyt at man måtte hatt uforholdsmessig store og dyre bokser på plass i tilfelle angrep skulle oppstå.

Selv systemer i sky med autoskalering klarer ikke å ta unna trafikken uten at tjenestene blir negativt påvirket. I tillegg ser vi at angrepene ikke nødvendigvis bare består av høyt volum med tom trafikk (typisk SYN-floods), men at angriperne benytter moderne metoder som avanserte web-baserte volumetriske angrep. De nevnte eldre forsvarsverkene er ikke i stand til å verken oppdage eller motstå denne type angrep. 

To metoder

For å motstå både de nye angrepsmetodene, og det enorme volumet trusselaktørene klarer å benytte, så er det hovedsakelig bare to metoder for å effektivt beskytte seg.

Henning Kortvedt, Jon-Finngard Moe og Kristoffer Hatland i Mnemonic systemintegrasjon. Foto:  Mnemonic
Henning Kortvedt, Jon-Finngard Moe og Kristoffer Hatland i Mnemonic systemintegrasjon. Foto:  Mnemonic

Det ene er å benytte «Global Server Load Balancing» som effektivt betyr å replikere endepunktet for inngang til applikasjoner rundt om i hele verden. Målet er at et kall fra USA vil treffe et endepunkt i USA og et kall fra London vil treffe et endepunkt i London. På denne måten vil et globalt angrep bli spredd rundt på et stort antall datasentre som igjen gjør at volumet per datasenter blir håndterbart.

Den andre metoden er å benytte tjenester designet for å terminere og vaske web-trafikken FØR den treffer egne endepunkt og kan skape nedetid. 

Det enkle...

Disse to mekanismene settes oftest sammen som en enkeltstående tjeneste, som igjen er en del av hva man i dag kaller Content Delivery Network eller CDN. Her finnes det mange både effektive og mindre effektive aktører å velge mellom. Dette da det er store forskjeller i den underliggende motstandskraften og teknologien CDN-leverandøren benytter.

Det er også ulikheter i hvordan man flytter trafikken fra en CDN-leverandør til egne endepunkter. Igjen er det viktig at man velger tjenester som faktisk er tilpasset egen arkitektur og infrastruktur.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Rittal
KI revolusjonerer datainfrastruktur

Selv om «det enkle ofte er det beste» anbefaler vi å se på løsninger utover det hyperscalerne kan levere i sine plattformer. Selv om disse kan passe mange, er det ingen fasit. Særlig i større distribuerte miljøer med en blanding av sky, egne datasenter og SaaS-løsninger er det naturlig å se bredere på tekniske løsninger og et tilpasset tjenestenivå før, under og etter et potensielt angrep. 

Kostnadene ved en riktig dimensjonert og effektiv løsning tilpasset tjenestene man trenger å beskytte, blir ikke nødvendigvis høyere enn i dag. Samtidig er det ikke noe som er dyrere enn å over tid betale for løsninger som ikke fungerer når det virkelig gjelder. 

Lørenskog kommune er offer for et samfunnsproblem vi nå ser starten på. Sikkerhetsekspert Tor Erling Bjørstad sier vi ser konturene av et stort antall sårbarheter som nå blir gjort offentlig tilgjengelige og åpne for å utnyttes.
Les også:

Ekspert mener angrepet bare er starten: – Jeg tror man i mange tilfeller har dårlige forutsetninger 

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.