Den er interssant lesning, Digi-artikkelen om at Fremskrittspartiet vil bygge en gigantplattform for staten. Kommer digitalisering endelig på dagsordenen i valgkampen? Det er på høy tid. Vi kan ikke akseptere at vi henger etter naboland som Danmark og Estland og har gjort oss avhengige av amerikanske teknologigiganter.
I Norge er vi glade i å snakke om plattformer. Dessverre ender vi ofte opp med monolittiske løsninger hvor vi forsøker å løse altfor mye. Prislappen, kompleksiteten og fallhøyden blir stor – og brukerne blir misfornøyd. Danmark og Estland viser at det finnes andre fremgangsmåter.
«Once-only» i Estland
Estland har tatt noen viktige strategiske grep for å lykkes:
_logo.svg.png)

- Utviklet X‑Road, en nasjonal datautvekslingsplattform som knytter sammen distribuerte og uavhengige offentlige og private systemer med høy grad av sikkerhet og sporbarhet. X‑Road håndterer milliarder av transaksjoner årlig og brukes av tusenvis av tjenester og organisasjoner
- Implementert én digital ID for alle borgere og gjort det mulig for utlendinger å få digital tilgang gjennom e‑Residency.
- Innført prinsippet om «once‑only»: Borgere fyller bare inn data én gang – offentlig sektor gjenbruker informasjonen.
- Lovfestet interoperabilitet og datadeling, med høy grad av tillit og transparens – i tråd med GDPR og høye personvernstandarder .
- Basert seg på open‑source-løsninger, som har muliggjort rask og rimelig utrulling og redusert avhengigheten av utenlandske teknologigiganter.
- Sterkt offentlig–privat samarbeid om nasjonale IT-løsninger, med tydelig deling av ansvar og roller.
Dansk koordinering
Også i Danmark har offentlig sektor utviklet et formelt arkitekturrammeverk, forankret i nasjonal politikk og lovverk. Dette rammeverket krever at stat, regioner og kommuner benytter felleskomponenter og standarder på tvers av systemer og sikrer tverrsektoriell koordinering på et høyere nivå enn det som hittil er oppnådd i Norge.
Selv om danske og estiske borgere opplever et helhetlig grensesnitt (for eksempel via borgerportal og felles innlogging), bygger tjenestene på desentraliserte løsninger og åpne API-er, ikke én stor portal som gjør alt alene. Dette gir fleksibilitet, høy innovasjonsevne og mindre leverandørlås – samtidig som sentrale byggeklosser sørger for konsistent og brukervennlig opplevelse .
Da svenskene fikk suksess i hoppbakken med Boklöv-stilen på 1990‑tallet, tok det ikke lang tid før Norge kom etter. Slik burde det være innen digital innovasjon også: Når naboland slår oss år etter år, bør vi ta grep.

Det handler ikke om vi blir angrepet, men når