Noen må snuble først i mørket

Lyse brukte over en kvart milliard mer enn inntektene på satsingen på smarte hjem i 2015 og første halvår 2016.

Søkkrike Google taper på fiber, og bremser satsingen sin.

Elon Musk bygger verdens raskeste og stiligste biler for å gjøre USA og verden mindre avhengig av oljebasert energi. Det har kostet penger, mye penger.

Det koster å gå foran. Neppe en revolusjonerende observasjon, men en kunnskap som det er grunn til å gjenta. Det blir ingen framdrift i samfunnet, og i alle fall ikke noen store sprang, dersom ingen har mot og evner til å ta risiko.

Noen må tørre å gå på trynet, rett og slett. Kanskje ikke en egenskap vi har vært flinkest til å dyrke i urbane deler av Norge de siste tre-fire tiårene, men ser du på livet til små og litt større bønder og fiskere, kan det vel neppe kalles annet enn liv basert på risiko, på så mange felt. Noen generasjoner tilbake har vi alle den kulturen i bagasjen.

Ett hopp framover

Men ut av den digresjonen og over til frivillig og ufrivillig satsing som bringer verden et hopp framover.

Ett av de tydeligste eksemplene fra televerden, etter vedtaket om å skape digitale mobilnett, er satsingen på wimax på begynnelsen av 2000-tallet. Fordi utspringet til denne trådløse teknologien var i amerikansk og sørkoreansk dataindustri, trigget den særlig de tradisjonelle, nordeuropeiske teleleverandørene til å satse tyngre på forskning og utvikling av 4G. De fikk kjapt følge av asiatiske kolleger. Resultatet er strengt tatt at wimax-misjonærene i Intel er i ferd med å få det slik de ville: Et nesten allestedsnærværende mobilt datanett. Og det selv om wimax-teknologien i seg selv er i ferd med å forsvinne.

I wimax-misjonærenes ånd skrytes det da også av hastigheter nettene kan bidra med som de fleste av oss bare kan drømme om å oppleve. Det er egentlig ikke så nøye, det handlet da som nå om å overdrive litt for å selge inn teknologien.

Uansett er 4G fantastisk i forhold til det vi hadde tidligere, og 5G tegner til å bli enda bedre. Å finne brukbar dekning er dessuten allerede viktigere enn å oppleve toppfarta.

Flere tør satse

Norge som stat har god grunn til å prise entreprenørskap opp i skyene og promotere evner til å ta risiko. Det har dessverre vært mangelvare en periode, paradoksalt nok sannsynligvis på grunn av det tydeligste eksempelet på modig lederskap: Forståelsen for hvor viktig olja ville bli for nasjonen. Opprettelsen av Statoil, med lovene rundt olja og vedtak om bygging av infrastruktur som jernbane og telenett, føyer seg inn sammen med det historiske vedtaket om hjemfallsretten til vannkraften. Viktige bidrag til landets utvikling på en rekke felt.

Men tilbake til våre dager igjen. Når Google tok sats og opprettet et fiberselskap og bygde tusen megabit per sekund til hver av husstandene som ville ha tjenesten, var det aldri et mål sjøl å fibre opp alle husstander i USA.Satsingen, som isolert sett er blitt et pengesluk der kranen nå vris til et par omdreininger, er en suksess i og med at det tvang de andre bredbåndsaktørene til å oppgradere sine nett. Rett og slett ved å sette nye standarder for hva kundene ba om og forventet.

Noen treffer ikke planken

I samme åndedrag er det god grunn til å gi rike aktører som Lyse og Telenor honnør for at de faktisk tør satse tidlig. Hadde de truffet planken med eksempelvis Cinclus og Smartly, ville de kunne tjent gode penger. Telenor var sannsynligvis for tidlig, Smartly bommet nok litt på planken.

Det gjenstår å se om Lyses satsing rundt smarte hjem lander i sandgropa eller deiser hardt ned ved siden av. Det er mange år til det endelige regnskapet rundt slike satsinger kan gjøres opp, selv om dagens regnskaper ikke er særlig lystelig lesing.

Uansett er det grunn til å håpe og tro at kompetanse fra prosjektene, uansett suksess eller fiasko, vil bli høstet og tatt med i andre satsinger fra de samme og andre aktører.