Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har utpekt 2026 til et «nasjonalt romår». Dette betyr blant annet deltakelse i EUs program Secure Connectivity, også kjent som IRIS2 (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite).
EUs budsjett for dette programmet er på 2,4 milliarder euro for perioden 2023-2027. Norges andel ut 2027 blir på ca. 450 millioner kroner. Norge undertegnet avalen i mars i år. Systemet forventes å være operativt i 2030/31 med ca. 280 satellitter i mellom- og lav jordbane og koste ca. 10,5 milliarder euro. Opprinnelig var ambisjonene å ha dette satellittsystemet operativt i 2027.
Et av de store problemene med IRIS2 er at det skal tilfredsstille mange ulike europeiske aktører og favne mange hensyn, både militære og sivile («dual use»). Dette betyr at både satellitter og terminaler blir kompliserte og kostbare. Det finnes i dag ingen planer for utvikling og masseproduksjon av brukerterminalene.
Nasjonal kontroll
Dedikerte systemer gir enklere løsninger og krav. Starlink-systemet gir i dag bredbåndsdekning over hele jorda, men flere store romfartsnasjoner ser nå på egne satellittkommunikasjonssystemer, spesielt for sine militære behov. Stikkordet er «nasjonal kontroll». Tyskland har nylig sendt ut en forespørsel til industrien om en leveranse på 100 satellitter i 2029. Kostnadene er estimert til mellom 8 og 10 milliarder euro. Dette initiativet vil kunne rokke ved det europeiske samarbeidet innen sektoren.
Det haster med å få etablert redundante og robuste satellittsystemer under nasjonal kontroll, spesielt med god dekning av polar- og nordområdene. En kostnadseffektiv løsning er å benytte satellitter i elliptiske mellombaner (se illuastrasjonen øverst i innlegget). Med tre satellitter vil det være mulig å gi døgnkontinuerlig dekning av hele nordkalotten ned til Lindesnes (57o nord). Med fire eller flere satellitter kan dekningsområdet utvides sørover.
En slik løsning vil kunne utgjøre et godt alternativ for statlig interesse for kommunikasjon i nordområdene. Siden dette vil være et dedikert system, vil satellittene kunne gjøres relativt enkle. Da alle tre satellitter skal inn i samme baneplan, vil kostnadene kunne reduseres kraftig i og med at de da kan skytes opp med én rakett.
Før man har et konkret forslag til hvilke radiosystemer som skal være om bord i satellittene, er det vanskelig å komme med et nøyaktig kostnadsoverslag. Men basert på tidligere erfaringer vil produksjonskostnadene for tre satellitter utgjøre ca. 150–200 millioner euro. En dedikert oppskyting av tre satellitter ombord i en SpaceX-rakett vil koste ca. 70 millioner euro. I tillegg kommer prosjektkostnader og en eventuell forsikring.
Har kompetanse
For tiden foregår det en eksepsjonell utvikling av ny teknologi for brukerterminaler. Det vil derfor være mulig å lage rimelige terminaler til dediserte anvendelser for forsvar, beredskap og nødetater.
Norge har gode industrielle erfaringer og kompetanse innen romteknologi. Space Norway vil kunne spesifisere og operere et slikt system. De har lang erfaring innen spesifikasjon og operasjon av satellitter, både i geostasjonære og elliptiske baner (Thor- og ASBM-satellittene).
Kongsberg-Gruppen med sine underavdelinger (NanoAvionics i Litauen, KDA i Horten m. fl.) vil kunne produsere satellitter eller deler av disse. Oppskyting fra Andøya vil også være en mulighet.
På terminalsiden vil flere firmaer ha kapasiteter. Et eksempel er WideNorth på Lysaker. De har arvet mye av den industrielle kompetansen fra det tidligere telekomselskapet Nera Satcom, som i sin tid produserte satellitterminaler for skipsfart og mobile terminaler for bruk på land. De har derfor kompetanse og teknologi til å utvikle brukerterminaler for et system av denne art.
Et slikt nasjonalt prosjekt vil kunne gi store muligheter for norsk industri og næringsliv. Det vil gi et kraftig løft for norsk romvirksomhet og radiokommunikasjon. I tillegg vil dette kunne heve nivået på forskning og utvikling innen de samme områder.
Planlegger 3400 satellitter: : Her bygges europeisk Starlink-konkurrent
