Offentlig sektor i Norge har data. Mye data. Dessverre ser vi at det aller meste av disse dataene verken deles med andre virksomheter eller med næringslivet, som kunne brukt dem til innovasjon og verdiskaping. Tidligere utredninger har estimert at det er stort økonomisk potensiale i disse dataene, og at de kan genere mange nye arbeidsplasser. Hvorfor er det så vanskelig å få til deling av data?
Vi i Agenda Kaupang leverte nylig en rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som ønsket å identifisere utfordringer og muligheter for offentlig sektor som forvalter og tilbyder av data til viderebruk i privat sektor.
Et enormt potensial
Tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data handler om å la næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn få tilgang til og skape verdi med offentlige data. Menon Economics anslo i 2019 at norsk dataøkonomi utgjør en årlig verdiskaping tilsvarende 150 milliarder kroner i 2020. I tillegg utgjør den en sysselsetting på hundre tusen arbeidsplasser. Disse tallene har et potensial til å dobles frem mot 2030, mener Menon.
_logo.svg.png){kind=logo}
Hva vil egentlig næringslivet ha?
I vår undersøkelse fant vi imidlertid at det ikke var noen som helt hadde oversikt over hvilke data næringslivet ønsker seg eller trenger. Å få et samlet og unisont svar om hva næringslivet egentlig trenger av offentlige data, var rett og slett vanskelig. Folkeregisteret, Enhetsregisteret og ulike typer geodata – ja visst, det var det ikke tvil om at mange selskaper ville ha bruk for.
Urealistisk, mener forsker: Regjeringen vil ha 80 prosent KI-bruk i offentlig sektor innen 2025
Men hva utover det? Vi ser behovet for at noen tar på seg jobben med å forene næringslivets stemmer, og tydeliggjør overfor det offentlige hvilke data som er viktigst. Kanskje næringslivets organisasjoner selv kan ta på seg en slik jobb? Akkurat nå synes det som om næringslivet og det offentlige ikke kommuniserer godt nok om dette, og at man rett og slett ikke forstår hverandres databehov.
Det er på tide å prioritere!
Det offentlige sitter på enorme mengder data, og en god del av disse dataene kunne åpenbart vært interessante og nyttige for næringslivet. Det meste av offentlige data tilgjengeliggjøres imidlertid ikke, verken for gjenbruk av andre offentlige virksomheter, eller for viderebruk i næringslivet. Digitaliseringsdirektoratet estimerer at 10 prosent av offentlige data er dokumentert og beskrevet på data.norge.no. Det er naturligvis for lite.
Det virker som det er et godt stykke vei å gå før alle offentlige data som bør publiseres, faktisk er publisert – for eksempel på portalen data.norge.no. Det er heller ingen tvil om at det vil koste det offentlige store summer å få tilrettelagt disse dataene for viderebruk og publisert dem. I tillegg til at privat sektor blir tydeligere på hva de forventer og trenger, mener vi derfor at det offentlige må tørre å prioritere.
I vår rapport anbefaler vi at det bør stilles krav til offentlige virksomheter om hvilke konkrete data de skal tilgjengeliggjøre, allerede i tildelingsbrevene og andre styringsdokumenter, og at det på nasjonalt nivå bør etableres et prioriteringsråd for datadeling, hvor også næringslivet deltar. Og bare for å være tydelig: det er ikke alle data som skal deles ukritisk, selv om de blir tilgjengeliggjort. For en del typer data av sensitiv karakter vil det trenges tilgangsløsninger som sikrer at bare de som har grunn til å få tilgang, får det.
Belønningen kommer i form av bedre datakvalitet
Vi påpeker også at det er lurt for virksomhetene å dele data med næringslivet. Næringslivets bruk kan nemlig bidra til å heve kvaliteten på de offentlige dataene, ved at de kan melde tilbake om de feilene de finner gjennom sin bruk.
Slik får det offentlige god og gratis kvalitetssikring av egne data. Det er vinn-vinn, egentlig – så lenge det offentlige kjenner sin besøkelsestid, og legger til rette for å ta imot næringslivets tilbakemeldinger.
Om utredningen
Utredningen om dataøkonomien i offentlig sektor ble bestilt av Kommunal- og distriktsdepartementet høsten 2021. Agenda Kaupang utredet problemstillingen i løpet av vinteren 2022.
Rapporten peker på de utfordringer som ligger i deling av data for viderebruk fremover, og hvilke finansieringsmodeller og betalingsmodeller som er relevante for det offentlige, sett i lys i kommende EU-regelverk, som Open Data Directive. Rapporten er tenkt å skulle være et kunnskapsgrunnlag for det offentlige lovutvalget som skal vurdere og foreslå en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data). Rapporten som nå er publisert og kan leses på regjeringen.no.
De som deler data, bør premieres
