I sin årlige rapport om det digitale risikobildet ytrer Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bekymring for norske selskapers og offentlige virksomheters økende avhengighet av utenlandske skytjenesteleverandører. Navn nevnes ikke, men som digi.no påpeker så siktes det høyst sannsynlig til skygiganter som Google, IBM, Amazon og Microsoft.
NSM frykter vi legger for mange egg i for få kurver og dermed gir fra oss makt. Faktisk så mye makt (les: informasjon) at det kan svekke vår nasjonale beredskapsevne. Svaret, ifølge rapporten, er skytjenester fra og med infrastruktur i Norge.
Watchcom bytter navn etter 20 år
På automatikk
.jpg)
Det er selvfølgelig lett å si seg enig i at norsk beredskapsevne er viktig og at kritiske samfunnsfunksjoner må sikres fornuftig. De fleste av oss kan nikke gjenkjennende til NSMs bekymringer og mange vil - nærmest på automatikk - akseptere at løsningen er nasjonale skytjenester.
Men det er nettopp når automatikken slår inn at det kan være lurt å hente frem sin indre teddybjørn. Sin indre Ole Brumm. Unge herr Brumm hadde neppe særlig greie på skytjenester, selv om han levde store deler av livet med hodet i skyen, men han var en formidabel sitatmaskin. Det mest kjente sitatet, det som de aller fleste husker, har han faktisk ikke sagt. Det er godt likevel. Nemlig «Ja, takk. Begge deler».
Behovet for en nasjonal, solid og trygg infrastruktur handler om sikring av nasjonale verdier og er derfor både viktig og riktig. Men vi kan ikke lage alt selv i Norge. Vi er for små og det blir for dyrt. Dersom folk tror at alle selskaper i Norge bør bytte fra amerikanske skyleverandører til nye norske løsninger, så er vi på feil spor.
Verdikjeden må vurderes
Poenget er ganske enkelt at vi fremover vil ha behov for både nasjonale og globale skytjenester. Hvert enkelt selskap må selv vurdere sine behov basert på sine egne verdikjeder. Dersom du har kunder eller konkurrenter i utlandet og ønsker en høy innovasjonstakt, til priser som ikke svekker din konkurransekraft, er det åpenbart at skygigantene er det beste valget. Det er heller ikke en ulempe å kjøre en del løsninger nærmest mulig brukerne.
Som NSM også påpeker er det en utfordring for mange selskaper at man ikke lenger har strategisk IT-kompetanse. Derfor har man heller ikke mulighet til å vurdere sikkerhetsutfordringer og muligheter med ulike skytjenester.
Dersom du ikke jobber med samfunnskritiske systemer og velger en av de store skyleverandørene er du som oftest på veldig trygg grunn. Da vet du hva du får, og sikkerheten ivaretas på en god måte. Du vil alltid kjøre på oppdatert infrastruktur både teknologisk og sikkerhetsmessig. I tillegg får du lettere tilgang til ny teknologi og nye verktøy som for eksempel AI-støttet analyse av stordata, blockchain, quantum computing.
Det er flott at NSM setter søkelyset på sikkerhet og beredskap. Kritiske samfunnsfunksjoner må vi ha kontroll over. Men for selskaper flest er ikke svaret på den gryende uroen å snu ryggen til de globale aktørene. De er viktige og vil mest sannsynlig gi din bedrift større sikkerhet og forutsigbarhet enn det meste annet du kan velge mellom i dag. Vi må derfor greie å balansere i en IT-verden med både nasjonale og globale løsninger.
Men husk: Uansett hva du velger er det nødvendig å ha en strategi for hva du bør gjøre om IT-løsninger plutselig ikke fungerer. Da er det trygt å ha tilgang på lokal strategisk IT-kompetanse du kan stole på.
Boitano-gründer blir ny toppsjef i Webstep
