DEBATT: Bærekraft i offentlige anbud

På tide å handle grønnere

Helt siden 2005 har FNs miljøprogram oppfordret offentlig sektor til å gjøre bærekraftige innkjøp, men fortsatt er det kun unntaksvis at offentlige IT-anskaffelser avgjøres av noe annet enn pris.

Administrerende direktør Michael Jacobs i Atea etterlyser større vektlegging av bærekraft i offentlige anbud.
Administrerende direktør Michael Jacobs i Atea etterlyser større vektlegging av bærekraft i offentlige anbud. (Foto: Atea)

Helt siden 2005 har FNs miljøprogram oppfordret offentlig sektor til å gjøre bærekraftige innkjøp, men fortsatt er det kun unntaksvis at offentlige IT-anskaffelser avgjøres av noe annet enn pris.

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

Det nærmer seg nå to år siden Regjeringen la frem stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser». Her heter det at «Regjeringen ønsker at offentlig sektor som kunde skal bidra til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier, produkter og løsninger. Dette anses å være en viktig del av politikken for det grønne skiftet og for at Norge skal nå våre mål på klima- og miljøområdet.»

Internasjonalt har imidlertid FNs klimapanel stresset viktigheten av dette helt siden 2005. Og gjennom opprettelsen av programmet «Sustainable Public Procurement» etter Rio-konferansen i 2012, ble det internasjonale samarbeidet om grønne offentlige anskaffelser ytterligere styrket og formalisert. De siste årene har også EU-kommisjonen kommet med ulike veiledere som skal bidra til omstillingen i offentlig sektor.

Les også

Bærekraft bør være regelen

I mine øyne burde derfor anbudskonkurranser som tillegger bærekraftskriterier stor vekt i IT-anbud, vært regelen i dag. Det synes imidlertid å være en del barrierer som hindrer offentlig sektor i Norge. I Difis modenhetsundersøkelse fra 2018 svarer 54 prosent av respondentene at de opplever i stor eller svært stor grad at det er vanskelig og tidkrevende å stille miljøkrav. I den nevnte stortingsmeldingen fra 2019 heter det:

«Det er krevende for en innkjøper, som den ene dagen kjøper en bil og neste dag penner og blyanter, å være ajour med utviklingen i markedet innenfor de ulike kategoriene. Resultatet blir ofte at mange velger å ta utgangspunkt i et gammelt konkurransegrunnlag og bruker kravene som ble stilt der som mal for neste anskaffelse, uten å gjøre nødvendige oppdateringer og tilpasninger. Risikoen er at oppdragsgiverne ender opp med en dårlig anskaffelse med liten eller ingen miljøeffekt.»

Og i en undersøkelse som Kantar gjennomførte på oppdrag for Atea i mai 2020, går det frem at blant offentlige virksomheter er det kun 48 prosent som oppgir at de har svært eller ganske god kjennskap til Difis kriterieveiviser for bærekraftige offentlig anskaffelser.

Må stilles konkrete krav

Med dette som bakteppe blir det svært interessant å se om handlingsplanen for grønne anskaffelser, som er ventet fra Regjeringen innen kort tid, vil gi noen reelle utslag i offentlige anbudskonkurranser i månedene og årene som kommer. Jeg tror politikerne må gjøre langt mer enn kun å legge frem en plan – kanskje må det stilles konkrete krav til anbudsprosessene.

Med å la bærekraft fremfor pris være et avgjørende tildelingskriterium i anbudskonkurranser for IT, bidrar det offentlige til at leverandørene legger seg i tøylene for også å stille krav til sine partnere og underleverandører. De er i mange tilfeller verdensomspennende produsenter av teknologi. Dermed skapes det massive grønne ringvirkninger som vi er helt avhengige av, skal vi nå de ambisiøse klima- og bærekraftsmålene.

Vi vil gjerne levere bærekraftige løsninger, men hvis oppdragsgiverne ikke etterspør det, er det heller ingen incentiver for at leverandørene skal legge seg i de grønne tøylene. Det er på tide å handle – grønnere.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen