Av skattedirektør Nina Schanke Funnemark i Skatteetaten, direktør Hans Christian Holte i Nav, direktør Lars Peder Brekk i Brønnøysundregistrene, assisterende politidirektør Håkon Skulstad i Politidirektoratet, direktør Johnny Welle i Kartverket, direktør Frode Danielsen i Digitaliseringsdirektoratet og administrerende direktør Kari Olrud Moen i Finans Norge.
Norge har langt igjen før vi har hentet ut potensialet i digitaliseringen. Vi har ikke råd til å sette digitaliseringen på pause, dersom vi vil opprettholde vårt velferdssamfunn i møte med statsfinansielle utfordringer som en aldrende befolkning og det grønne skiftet.
De største gevinstmulighetene våre ligger i utviklingen av tverrgående digitale tjenester som knytter informasjon, tjenester og brukere tettere sammen. Brukerne vil få forståelige, trygge og enkle tjenester, selv om systemene og samhandlingen mellom aktørene kan være avanserte.
Videre er det viktig at det tilrettelegges for sikker og effektiv bruk av kunstig intelligens (KI) som et virkemiddel for å øke digitaliseringen på en god måte. Vi har ikke alle svarene nå, men KI vil måtte ha en sentral plass i regjeringen digitaliseringsstrategi for å forbedre tiltak, prosesser og tjenester.
DSOP-gevinst estimert til 50 milliarder
Gjennom Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP-programmet) samarbeider en rekke statlige aktører og finansnæringen om digitalisering av viktige prosesser i samfunnet. I dag deltar Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet, Nav, Politiet, Kartverket og Finans Norge/Bits. Andre etater deltar basert på enkeltprosjekter.
Samarbeidet i DSOP-programmet bygger på en porteføljetankegang. Konkrete prosjekter blir gjennomført basert på en vurdering av innsats og nytte for alle involverte parter og storsamfunnet. Realiserte prosjekter og prosjekter underveis har hittil estimerte gevinster for offentlig sektor, bedrifter og forbrukere på nærmere 50 milliarder kroner ved full utnyttelse, regnet over en tiårsperiode. I tillegg kommer forenkling, bedre tjenester og mer bærekraftige løsninger (mindre papirer og transport).
Digitaliseringsstrategien må oppmuntre og gi insentiver til etablering av flere slike OPS-samarbeid med DSOP som rollemodell. Utfordringer knyttet til finansiering, styring, beslutningsprosesser og kultur må erkjennes og adresseres.
Forsvaret: Inngår satellitt-avtale med Airbus
Nasjonal infrastruktur
Et av de viktigste bidragene fra digitaliseringsstrategien er at den adresserer hvordan vi kan etablere og vedlikeholde en nasjonal digital infrastruktur for samhandling. Infrastruktur i denne sammenheng er ikke nødvendigvis tekniske komponenter, det kan også være regelverk, standarder for informasjon og tjenester samt felles informasjonsressurser. Identitets- og tillitstjenester vil være en viktig del av infrastrukturen, likeledes tjenester som muliggjør enkel digital deling av hendelser, informasjon og tjenester.
Regelverksarbeid må ha en helt sentral plass. Gjennom DSOP har vi sett hvordan tilsynelatende enkle regelverksendringer tar uforholdsmessig lang tid og hindrer gevinster i å bli utløst. Det er viktig at myndighetene er tilstrekkelig tett på digitaliseringen og får gjennomført nødvendige regelverksendringer i et høyere tempo.
Når det gjelder finansiering, styring og oppgavedeling knyttet til våre fellesløsninger, bør vi benytte erfaringene fra digitaliseringen hittil. Det må også gis rammer som gjør det mulig å vedlikeholde og videreutvikle fellesløsningene. Det er helt avgjørende for å understøtte samarbeidet mellom offentlig og privat samt etablere nye samarbeid innenfor andre sektorer.
Både et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på samhandling må ivaretas. Det er spesielt viktig at vi har en aktiv holdning til EU-initiativ, som for eksempel eIDAS2, som sikrer sikker identitet og utveksling av verifiserbar informasjon på tvers av landegrenser.
Digitalt utenforskap må bekjempes
Økt digitalisering må ikke bidra til digitalt utenforskap. Vi må finne løsninger for eksempel for dem som er satt under vergemål, barn, utenlandske borgere og mennesker med svake digitale ferdigheter. Svaret er ikke mindre digitalisering, men bedre tjenester, som er enkle å forstå og bruke, at ting løses mer automatisk, og at det tilrettelegges for å få hjelp. En ny fullmaktsløsning, med muligheter for å delegere fullmakter på definerte områder, vil være et svært viktig tiltak.
Vi ser frem til regjeringens digitaliseringsstrategi. Det haster å ta fatt på jobben for å forme et mer effektivt samfunn der økt verdiskapning kan opprettholde vår velferd.
Kunnskapsministeren vil stanse «ukritisk digitalisering» i skolen
