Simula har gjennomført målinger for å sammenligne nøyaktigheten til Smittetopp og GAEN – en teknologi utviklet av Google og Apple («Google Apple Exposure Notification»). Smittestopp-versjonen bruker ikke lokasjonsdata (GPS), men bruker sentral lagring av Bluetooth-data for å øke deteksjonsraten. Uten et sentralt lager blir Smittestopps evne til å oppdage andre telefoner altfor dårlig.
Det viser seg at deteksjonsraten for Smittestopp og GAEN er ganske like, slik at andre forhold blir viktige for hvilken løsning norske helsemyndigheter kommer til å velge dersom de igjen vil benytte digital smittesporing. Det må imidlertid legges til at både GAEN og den nye versjonen av Smittestopp lider av at Bluetooth aldri ble utviklet for å måle avstand – presisjonen i avstandsmålinger er ikke veldig god. I rapporten, som også er sendt Folkehelseinstituttet (FHI), argumenterer Simula for at det er grunn til å tro at Google og Apple vil kunne forbedre sin teknologi, men at det er liten grunn til å tro at disse forbedringene vil deles med andre – Smittestopp vil være avhengig av godvilje fra disse to tek-gigantene for å kunne blir bedre.
I mars 2020 sto Norge overfor en nasjonal krisesituasjon som satt mange normale prosedyrer ut av spill. I et forsøk på å bremse utbredelsen av koronaepidemien, ba FHI Simula om å utvikle en digital smittesporingsløsning. Dette var krevende teknologisk (ingen i Vesten hadde gjort det før), juridisk (løsningen krevde egen forskrift), økonomisk (Stortinget måtte bevilge penger), og organisasjonsmessig (smittesporing er en veletablert aktivitet med gode rutiner som plutselig skulle få et nytt og ukjent verktøy).
Kritisert løsning
Løsningen som ble valgt ble hetende Smittestopp, og regjeringen bestemte at den skulle brukes til både smittesporing og kunnskapsinnhenting. Appen skulle bidra til å finne personer som har vært tilstrekkelig nær en person som viser seg ha smitten, mens kunnskapsinnhentingen skal gi folkehelsemyndighetene oversikt over bevegelsesmønstre og endringer under varierende smitteverns-råd. Disse to formålene ble søkt realisert gjennom innsamling av kontaktdata ved hjelp av Bluetooth og innsamling av lokasjonsdata ved hjelp av GPS.
Smittestopp ble lansert etter en utviklingsperiode på fem uker. To måneder senere vurderte Datatilsynet at smittetallene hadde sunket så mye at inngrepet i personvernet ikke lenger kunne ansees som forholdsmessig, og Stortinget vedtok at det må være separate samtykker for de to formålene
Knapt noe norsk teknologiprosjekt har blitt kritisert med slik innlevelse som Smittestopp. Bakgrunnen for engasjementet var i hovedsak at Smittestopp var basert på innsamling av lokasjonsdata og kontaktdata, noe mange oppfattet som et angrep på personvernet. Store deler av det norske teknologimiljøet gikk løs på Smittestopp utelukkende basert på personvernsargumenter, mens effektiviteten i smittesporingen og kunnskapsinnhentingen fikk liten eller ingen oppmerksomhet.
Ingen enkle løsninger
Å bare vurdere personvern fører til tilsynelatende enkle løsninger, men ingen land har fått slike enkle løsninger til å fungere og alle løsninger vi kjenner til er utsatt for kritikk. Hvis situasjonen på nytt krever innføring av digital smittesporing, må oppmerksomheten være på å finne en god kombinasjon av forsvarlig personvern og god smittesporing/kunnskapsinnhenting. Simula vil invitere alle som offentlig diskuterte Smittestopp til et åpent seminar i oktober for å høre deres motforestillinger og forslag til løsning.
Selv om GAEN ikke tillater folkehelsemyndigheter å lagre lokasjonsdata, viser det seg at Google mottar lokasjonsdata hvert 20. minutt fra alle brukere av Google Play Services, som brukes av GAEN. Nordmenn som bruker GAEN med Android vil derfor spores av Google. Samtidig vil svært mange, kanskje de aller fleste, Android-telefoner ha Google Play Services aktivert allerede, og blir derfor allerede sporet av Google uavhengig av GAEN. Myndighetene må ta stilling til om de vil oppmuntre til denne praksisen ved å la en smittesporingsapp kreve at man aksepterer slik sporing. Det må også gjøres en vurdering av om bruk av GAEN er i tråd med stortingsvedtaket om separat samtykke for bruk av data til to forskjellige formål.
Kan løses med separat samtykke
Dersom FHI fremdeles ønsker lokasjonsbasert kunnskapsinnhenting sammen med smittesporing, kan dette løses ved å lansere en versjon av Smittestopp der brukerne gir separat samtykke for smittesporing og kunnskapsinnhenting. Dette tilfredsstiller Stortingets vedtak. GAEN tillater ikke at myndighetene henter data som del av en app for smittesporing. Denne teknologien kan derfor ikke uten videre brukes dersom FHI fremdeles ønsker kunnskapsinnhenting. Da må det lages en separat app for slik kunnskapsinnhenting.
Dersom FHI anser lokasjonsbasert kunnskapsinnhenting ikke er påkrevd, og myndighetene anser det som akseptabelt at GAEN krever samtykke til sending av lokasjonsdata til Google, anbefaler Simula at FHI utvikler en løsning basert på GAEN. I motsatt fall anbefaler Simula at en ny versjon av Smittestopp lanseres med sentralt lager og med separat samtykke for smittesporing og lokasjonsbasert kunnskapsinnhenting.
Googles KI-søk kan bli betaltjeneste
