Den geopolitiske situasjonen i nordområdene er i ferd med å bli en varslet krise. Rapporter om russisk jamming av GPS-signaler i Finnmark har gått fra å være sporadiske hendelser til å bli en del av hverdagen.
Når satellittsignalene forsvinner, mister vi ikke bare evnen til å navigere; vi mister selve takten i det moderne samfunnet – den nøyaktige tiden som koordinerer alt fra finansielle transaksjoner til 5G-nett og kraftforsyning.
Atomur
Nkom og Justervesenets forslag om å utplassere ti atomur på land er et nødvendig og godt første skritt. Men utredningen har en fatal blindsone: Den baserer seg på at tidssignalene skal distribueres via fiberoptiske kabler på land.
For en nasjon som forvalter enorme havområder, er dette en strategisk mangel. En trådløs, landbasert reserve for tid og posisjon er ikke bare «kjekt å ha» – det er en forutsetning for nasjonal sikkerhet til havs. Her er eLoran den manglende puslespillbrikken.
eLoran (Enhanced LORAN) er en moderne videreføring av det gamle langbølgesystemet vi la ned i 2016. Mens GPS-signaler er syltynne og enkle å jamme, er eLoran-signaler brutalt kraftige. De kan ikke enkelt blokkeres, og de dekker hundrevis av kilometer ut i havet. Storbritannia og Sør-Korea satser nå tungt på eLoran nettopp fordi de har innsett at fiber på land ikke hjelper en fiskeriflåte eller et marinefartøy i nød.
GPS og GNSS
Global Navigation Satellite Systems (GNSS) er en samlebetegnelse for satellittsystemer som brukes til posisjonering, navigasjon og tidssynkronisering (PNT).
I dag finnes det en håndfull slike systemer, hvor det amerikanske GPS er ett av dem. I tillegg har vi det europeiske Galileo-systemet, det russiske GLONASS, det kinesiske BeiDou, samt noen mindre regionale systemer. Moderne mottakere bruker i dag alle de fire store GNSS-systemene når en posisjon skal beregnes.
Kortsiktig
Hvorfor er eLoran utelatt fra den norske debatten? Svaret er trolig en kombinasjon av sektor-tenkning og kortsiktig økonomi. Det er billigere å plugge et atomur inn i et eksisterende rack på Kjeller enn å gjenreise mastene i Berlevåg. Men sikkerhet handler ikke om hva som er billigst, det handler om hva som fungerer når krisen treffer. Ofte ble mangelen på mottakerutstyr brukt som argument. Geometrix i Norge hadde en prototyp klar da Nels ble etablert på 90-tallet. Likeså Nederland med sin hybridmottager Loradd: kombinert GNSS og eLoran.
Dersom vi kun velger fiber og atomur på land, bygger vi en digital festning med åpne porter mot havet. Et atomur på land sikrer at bankene kan operere, men det hjelper ikke helikopteret som skal lande på en oljeplattform i tett tåke med jammet GPS.
To spor
Norge bør ikke bare velge atomur, vi må velge en tospors strategi:
- Atomur og fiber for å sikre landbasert kritisk infrastruktur.
- eLoran i samarbeid med våre allierte rundt Nordsjøen for å sikre maritim navigasjon og tidssynkronisering over havområdene.
Vi har ikke råd til å glemme at Norge er en havnasjon. Det er på tide at regjeringen løfter blikket fra fiberskjøtene på land og ser ut over horisonten. Fristen for innspill til utredningen er 30. januar. Det er nå vi må kreve en løsning som fungerer for hele Norge – også de 7/8 som består av saltvann.
Lyse skiller bredbånd og mobil
