De siste årene har norske virksomheter gått over til skyløsninger i et høyt tempo. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var skytjenester en del av strategien til over 80 prosent av offentlige virksomheter i 2024. Samtidig har mange ledere begrenset innsikt i hvordan løsningene faktisk fungerer – selv om de påvirker styring, risiko og kostnader.
Når kjerneprosesser flyttes til skyen, flyttes også deler av virksomhetsstyringen ut av huset. I Europa, og særlig i Norge, har vi blitt avhengige av noen få globale leverandører og et komplekst nettverk av underleverandører. Dette gjør oss sårbare for komplekse avtaler, regulatoriske krav og utenlandsk lovgivning.
Mange tror at SLA-er (tjenestenivåavtaler) gir trygghet og kontroll. I realiteten beskriver de først og fremst hva leverandøren lover å levere – ikke hva virksomheten trenger for å styre egen drift. En avtale gir tilgang til en tjeneste, men ikke nødvendigvis innsikt i hvordan data flyttes mellom systemer, hvilke avhengigheter som finnes, eller hvordan endringer påvirker resten av driften.
Uten denne innsikten svekkes evnen til å styre kostnader, kvalitet og tilgjengelighet. Hvor og hvordan vi lagrer og behandler data, er ikke bare et teknisk spørsmål. Det påvirker hvordan vi styrer egen virksomhet.
Svekker styringen
I Norge er vi opptatt av å måle fremdrift i digitaliseringsprosjekter, men det vies langt mindre oppmerksomhet til hvilke forutsetninger som følger med de skybaserte løsningene som velges. Det gjør skyen til en blindsone i virksomhetsstyringen.
Når ledelsen mangler oversikt over hvordan skyplattformene fungerer, blir det vanskelig å ta gode beslutninger om sikkerhet, budsjetter, anskaffelser, juridisk etterlevelse og bærekraft. Det vi ikke ser eller forstår, kan vi heller ikke styre.
Små feil – store konsekvenser
De fleste virksomheter har i dag et bevisst forhold til hvor i verden data lagres. Færre har oversikt over når og hvordan data flyttes eller behandles, eller hva som skjer når én komponent endres eller feiler.
Et klassisk eksempel er feilkonfigurasjoner i tilgangsstyring eller integrasjoner. En tilsynelatende liten endring i én skytjeneste kan få store konsekvenser for flere forretningskritiske systemer samtidig, som HR-, økonomi- og kundesystemer. Sammenhengene er ofte vanskelige å se før noe faktisk går galt.
I 2024 rapporterte over 80 prosent av virksomheter minst én skyrelatert sikkerhetshendelse. Mange av disse skyldes manglende oversikt eller feilkonfigurasjoner, snarere enn avanserte angrep. På denne måten kan en skyfeil fort bli en forretningsfeil.
Grunnlaget for styring i skyen
Behovet er egentlig ganske grunnleggende. Det handler ikke om mer teknologi, men om bedre innsikt.
Virksomheter trenger oversikt over hvor data befinner seg, hvilke tjenester og leverandører som er koblet sammen, hvem som har tilgang til hva og hvordan endringer påvirker drift, risiko og kostnader over tid. Det er dette som er grunnlaget for styring i skyen.
Ledelse krever eierskap
Skybaserte løsninger har gjort det mulig for norske selskaper å bli mer fleksible og effektive. Samtidig har de gjort infrastrukturen mer kompleks og mindre synlig.
De virksomhetene som tar eierskap til hvordan skyen brukes, og som bygger evne til å måle kvalitet, risiko og avhengigheter på tvers av systemer, vil stå sterkere i møte med nye krav til sikkerhet, rapportering og drift.
Skyen er ikke problemet. Men skal vi lede i skyen, må vi også ha innsikt i den. De som ikke ser skyen, vil heller ikke lykkes i den.
Flere lar KI sile jobbsøknader: Slik får du søknaden gjennom KI-porten
