Slik tenker Nkom om frekvensauksjoner

Artikkelen er skrevet av seniorrådgiver Randi Wiese Heirung i Nkom og har tidligere vært publisert på engelsk i et tidsskrift rettet mot europeiske regulatører. Selv om målgruppen er en annen enn Inside Telecoms lesere, bør artikkelen gi verdifull innsikt i måten Nkom tenker rundt frekvensauksjoner.

Frekvensauksjoner – hvordan unngå de største fallgruvene

Frekvenser er en verdifull, begrenset ressurs. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og tilsvarende myndigheter i andre land skal sørge for at det blir tildelt frekvensressurser til operatørene. Hvilke mekanismer som velges for å tildele frekvensressursene spiller inn på de ulike operatørenes adgang til markedet, for konkurransen i markedet og for prisene – og i siste instans for hva slags produkter og tjenester sluttbrukerne får tilgang til. Tildeling av frekvenser er en komplisert oppgave, der man må ta hensyn til både markedssituasjonen, politiske målsettinger, bransjens syn, tidsplaner og praktiske spørsmål med hensyn til gjennomføringen. Ifølge Peter Cramton[1], en av de fremste ekspertene på auksjonsdesign og -strategi, har frekvensauksjonene komplekse substitutt- og komplementaritetsstrukturer og utgjør noen av de mest kompliserte auksjonene man støter på i praksis.