DEBATT: Agile

Smidig de neste 20 år – når verden blir mindre kommer polene nærmere hverandre

Tilsvar til «Smidig snart 20 år – og mytene lever i beste velgående» av Geir Amsjø.

Morten Duesund og Nils Erik Aas  i Metier svarer på Geir Amsjøs kommentar.
Morten Duesund og Nils Erik Aas i Metier svarer på Geir Amsjøs kommentar.

Tilsvar til «Smidig snart 20 år – og mytene lever i beste velgående» av Geir Amsjø.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

I Geir Amsjøs artikkel i Digi vil han rydde mytene om Agile av veien. Dette er vi i Metier OEC helt med på, og vi er glade for at vårt innlegg på prosjektbloggen har bidratt til å få i gang diskusjonene.

Vårt utgangspunkt for vårt innlegg var artikkelen i DN fra Professor Christine B. Meyer.(NHHs versjon kan leses her). Hvor vi, sett fra et strategisk virksomhetsperspektiv, ønsker å rette fokus på å bruke riktig verktøy til riktig formål, og at vi – enten om vi jobber agilt eller etter «tradisjonelt» rammeverk og tankesett - trenger styring og retning på det vi gjør. Vi er altså enig i at tilpasning til formål er stikkordet, når det gjelder leveranseform. Vi vil her adressere dette utgangspunktet med bakgrunn i Geir Amsjø sine kommentarer.

Behovet for styring – og kontinuerlig læring

I vår artikkel hevder vi at styring og kontinuerlig læring er viktige innsatsfaktorer når man skal sikre at man oppnår det man ønsker, og i arbeidet med å forvalte verdiene våre.

Med over 30 års erfaring i og rundt prosjektfaget vet vi at faget ikke er ufeilbarlig, og at det er en utfordring at flere initiativer (feilaktig) kjøres som prosjekt når de burde vært løst i linjen (https://www.prosjektbloggen.no/project-management-eller-product-management). Vi vet også at de aller fleste tilfeller hvor initiativer (eksempelvis prosjekter og tiltak) feiler, handler om hvordan vi styrer – eller ikke styrer.

Det er klart at hvordan styringen utføres og håndteres kan være forskjellig mellom agile tilnærminger og i prosjekter.. Hovedargumentet vårt, og som vi tør påstå at vi alle er enige om, er at selv om prosjekter kanskje trenger mer «ledelse» så trenger alle tiltak «styring og retning». Når Amsjø sier at man i agile prosesser «styrer i en klar og tydelig retning» så tyder dette på at vi også her er ganske på linje.

Vi vet også at for å lykkes med de tiltak som igangsettes krever det kontinuerlig læring, og også her er vi på linje med Amsjø. Som vi skrev på Prosjektbloggen, er en av de store styrkene i smidig et fokus på løpende evaluering og kontinuerlig forbedring. Dette er et prinsipp det alt for ofte syndes mot i tradisjonelle prosjektorganisasjoner, selv om også prosjektrammeverket tilrettelegger for dette.

Det handler altså selvsagt ikke utelukkende om styring, men om styring, retning og kontinuerlig læring. Som poengtert av Amsjø dyrker ikke gjess en «ledelseskultur». Poenget vårt i den referansen, og som Amsjø kanskje misoppfattet, er at gjess er «agile» av natur, og deler på oppgavene. Inkludert navigeringen og den kontinuerlige tilpasningen til omgivelsene (les: styring og retning).

Les også

Riktig verktøy for formålet

Noen initiativer bør løses i linje, mens andre bør løses i prosjekt. Eksempelvis er det ofte slik at kjente og repeterende tiltak gjøres i linjen, mens mer unike tiltak og initiativer som er større enn hva linjen evner å håndtere organiseres som prosjekter og programmer. Dette er i tråd med prosjektets definisjon og hensikt, som enkelt sagt sier at det som ikke er hensiktsmessig å utføre i linjen bør organiseres som prosjekt.

Dessverre er det imidlertid alt for ofte at oppgaver som kunne vært håndtert i linjen, blir organisert som prosjekter – og sikkert også motsatt. Og vi ser at prosjekter kunne vært bedre utført dersom de var organisert slik at sentrale deler av leveransene kom fra linjen. Det handler altså om å anerkjenne og å ta i bruk prinsipper og verdier fra både det tradisjonelle og det agile, om å bruke riktig verktøy for formålet.

Et spørsmål vi stiller oss, og som vi gjerne vil ha flere med på er; dersom vi skal gjennomføre en transformasjon som gjør en større virksomhet mer agil, hvordan bør denne transformasjonen organiseres? Sett fra et strategisk virksomhetsperspektiv, mener vi at slike virksomhetsovergripende transformasjonen bør organiseres som program, med en overordnet helhetlig plan.

Selv om Agile nå har eksistert i 20 år er det imidlertid mye som gjenstår for å få mer aktiv bruk av smidig tilnærming. For å tilrettelegge for enda mer smidig utvikling trengs det mer smidig forståelse og tankesett også i virksomhetsstyringen. Blant annet må det delegeres fullmakter. Dette er en endringsprosess som ikke er enkel og tar lang tid, og vi ser ikke at forventninger fra aksjonærer og toppledelse for store organisasjoner vil endres radikalt i uoverskuelig fremtid.. men vi jobber med det.

Ytterpunktene i «den agile diskusjonen»

På prosjektbloggen skrev vi at den agile diskusjonen ofte opplever at de sterkeste stemmene på agil «side» mener at agil er det eneste som fungerer, og at «prosjektlederne ser på smidig som en trussel» (sistnevnte er sitat Geir Amsjø). Amsjø sier i artikkelen at «det er vanskelig å ha en konstruktiv meningsutveksling når ulike parter har en så forskjellig forståelse av sentrale begreper». Dette er vi selvsagt helt enige i, og det var også derfor vi brukte noen referanser for å belyse utfordringen med at de sterkeste stemmene er i ytterpunktene av en diskusjon.

Vår referanse til Breitbart vs. New York Times var, i motsetning til Geirs forståelse, selvsagt ikke å sidestille de to nyhetskanalene, men å peke på dem som to ytterpunkter i «fake news» diskusjonen i USA den siste tiden. Vi anerkjenner forskjellen i kvalitet på journalistikken. Poenget er å understreke at det er lurt å lytte til flere kilder før man gjør seg opp en mening, da verdien av å adressere ulike synspunkt er viktig i verdivalgene vi gjør. Dette er nettopp det Metier OEC gjør også hva gjelder «smidig vs. tradisjonell». Vår jobb er å forstå helheten og bistå våre kunder og samfunnet i å velge riktig verktøy for jobben som skal gjøres.

Kanskje er det ikke så langt mellom polene likevel

Amsjø skriver at han er enig med oss i at det er unødvendig å polarisere. Vi mener imidlertid at motpoler er naturlig og viktig, men som vi også sier i prosjektbloggen «vi blir ikke sterkere av å stå på en av sidene». Vi må lytte til flere kilder for å forstå helheten.

Vår artikkel på prosjektbloggen er skrevet i lys av retorikken og prosjekt-karikaturen som benyttes av enkelte med agilt tankesett, og som indikerer at produkt-tenkningen erstatter prosjektfaget. Dette mener vi er et forenklet bilde. Vi mener det handler om at vi må se valg av tankesett i lys av både konteksten, og mulige kombinasjoner av tankesett.

Når vi i Metier OEC studerer virksomheters problemstillinger ser vi at virkeligheten kaller på, og har behov for prinsipper og verdier fra både det tradisjonelle og det agile. Vi har sterk tro på at fremtidens leveransemodeller består av tankesett fra begge verdener, men at det handler om kontekst, og om klarhet i hvilket verktøy vi bruker til hvilket formål. Her ser Amsjø og vi ut til å være på samme side – kanskje vi ikke er så uenige likevel?

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen