I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, er bredbåndsstøtten redusert fra 415 til 34 millioner kroner. Altså en reduksjon på over 90 prosent!
Kritisk infrastruktur er fundamentet som gjør at samfunnet kan fungere både i normale tider og i krisetider. Dette gjenspeiles i målsettingen i regjeringens egen digitaliseringsstrategi, hvor det heter at «Alle i Norge skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd med minst 1gigabit (Gbit/s) nedlastningshastighet» innen 2030.
Digitaliseringsstrategien gir føringer for hvordan vi skal kunne utvikle trygge, effektive og moderne tjenester bygget på digitale plattformer og infrastruktur. Det er imidlertid en forutsetning at alle brukere av private og offentlige tjenester får tilgang til disse tjenestene. Da må alle ha tilgang til digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet.
Tall fra 2024 viser at bare 82,4 prosent av husstandene i spredtbygde strøk har en nedlastingshastighet på 1 Gbit/s. I tettbygde strøk er dekningen på 98,8 prosent.
11.000 mangler høy hastighet
Av NTEs 80.000 bredbåndskunder, er ulike støtteordninger benyttet til nærmere 15.000 av dem. Dette er kunder i områder hvor støtteordningen har kompensert for manglende lønnsomhet i utbyggingen.
I Trøndelag er det fortsatt 11.000 husstander som mangler høyhastighets bredbånd. Flere kommuner har planlagt for videre utbygging – basert på den eksisterende støtteordningen. Men dersom forslaget i statsbudsjettet blir stående, vil blant andre Levanger, Orkland, Midtre Gauldal og Meråker ikke kunne gi alle husstander en nødvendig digital tilknytning.
Gjennom budsjettforslaget har regjeringen akseptert at deres egen målsetting innen digitalisering er avgrenset til byer og tettsteder. Begrepet «alle» omfatter altså ikke folk som bor i distriktene.
Dobbelt uheldig
For å sikre en fortsatt utbygging av bredbånd til distriktene, må bredbåndsstøtten videreføres minst på dagens nivå (415 millioner kroner). Og for å nå regjeringens målsetning, bør bredbåndsstøtten økes i årene fram mot 2030.
Det er flott at sikkerheten i den digitale infrastrukturen får en post på 400 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett. Men denne summen er bare symbolsk, sett i forhold til behovene kommende sikkerhetskrav vil utløse. Dette er en oppgave som bør finansieres og rammes inn sammen med andre tiltak knyttet til styrkingen av totalforsvaret i Norge.
Det er dobbelt uheldig at posten oppstår på bekostning av den bredbåndsstøtten som skal bidra til å gi næringsliv og befolkning i distriktene tilgang på moderne digitale tjenester.
Forskere har bygget fungerende dataminne av sopp
