Tallet er ikke fire

Teknologiutviklingen taler for at den omtalte omstillingen i Norge ikke er en midlertidig situasjon, men en permanent tilstand. Skal en slik omstilling bli vellykket, er vi avhengige av en offensiv forsknings- og utviklingssektor, et fremtidsrettet utdanningssystem og villig kapital.

Men vi er også avhengige av å utnytte ressursene i landet som helhet. Vi trenger derfor god digital infrastruktur i hele landet.

Digital agenda som ble lansert 15. april, følger opp regjeringserklæringen og slår fast at 90 prosent av husstandene innen 2020 skal ha tilgang til 100 Mbit/s.

Behovet

Basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB), synes regjeringens målsetninger å være realistiske. Familiers og bedrifters bruk av skytjenester eksploderer, og gjør at behovet for både opp- og nedlastingskapasitet øker eksponentielt.

Det meste av utbyggingen av det digitale nettet vil skje kommersielt, og det er første gang i historien at samfunnsnyttig infrastruktur helt og holdent bygges ut av kommersielle aktører.

Men det er dessverre også et faktum at nærmere ti prosent av befolkningen vil trenge bredbånd der staten bidrar til utbyggingen. Anleggskostnaden er totalt beregnet til rundt ti milliarder kroner. Fratrukket innsats fra abonnenter, bredbåndsselskaper, kommuner og fylker, vil behovet for statsstøtte ligge på rundt 3-3,5 milliarder. Begrenset anleggskapasitet betyr at et årlig statlig bidrag på rundt 500 millioner kroner er et optimalt nivå. Nivået de siste årene har ligget på litt over 100 millioner kroner per år, i samferdselssammenheng er dette små beløp.

Ambisjonene

Både Nasjonalt breibandsråd og IKT-Norge har engasjert seg i forarbeidet til ekomplanen, som er en del av digital agenda. Statsråd Jan Tore Sanner i Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttaler til Computerworld i mars 2015 at: «Vi kan bidra til nye næringer ved å sikre gode digitale løsninger, åpne data og bedre innkjøp». Han må ikke glemme at innovasjon i både privat og offentlig sektor fordrer lik og god tilgang til digital infrastruktur.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har levert et forslag om at leverandører av bredbåndstjenester skal ha en leveringsplikt til abonnentene. Det er delte meninger om denne leveringsplikten fyller en hensikt, men minimumsnivået er satt til 4 Mbit/s. Dette er angivelig for å sikre telekommunikasjon i nettet. Få mennesker eller bedrifter med normale behov for digitale tjenester ville akseptere en nedlastingshastighet på 4 Mbit/s, og langt mindre en tilhørende opplastingshastighet på kanskje 0,4 til 0,8 Mbit/s. Så hvor kommer tallet fire fra?

Den forrige regjeringen etablerte et begrep, «grunnleggende godt bredbånd». Her dukket 4 Mbt/s opp som et nivå vi skulle forholde oss til.

I utbygging av fibernettet må vi forholde oss til dekningskart. Her er 4 Mbit/s etablert som en grense for hvem som uten videre bør være kvalifisert til støtte. Skulle vi støtte bredbåndsutbygging til bare de områdene med tilbud under denne grensa, er dagens bevilgninger på litt over 100 millioner kroner i året kanskje tilfredsstillende.

Vårt poeng er at ambisjonene er for lave. En rekke husstander har nå et bredbånd med kapasitet fra 4 til rundt 10 Mbit/s. Disse vil oppleve store problemer etter hvert som de digitale tjenestene øker i omfang, mange har kanskje bare en tiendedel av dette i opplastingskapasitet. Tallet fire blir mer og mer meningsløst. Og ambisjonsnivået ditto.

Trådløse løsninger

Det vil skje mye spennende på det trådløse området etter hvert som frekvenser blir frigjort. Det vil kreve politiske grep og Norge bør snarest følge etter våre naboland og beslutte å frigi frekvensene som i dag brukes til bakkenettet når konsesjonsperioden går ut, og da til mobilt bredbånd. Men fremdeles går under fem prosent av bredbåndstrafikken i Norge via trådløse, utendørs nettverk.

Skal vi ha gode trådløse overføringsmuligheter, krever dette uansett tett fiberutbygging. Når Vibeke Sæter i barne-tv-programmet «Lekestue» skulle lære tallrekken til oss som nå er over 50, repeterte hun tallet mange ganger i løpet av den korte sendingen. Det var effektivt, vi lærte tallet. Det kan virke som om styresmaktene forsøker det samme med tallet fire. Det bør de ikke lykkes med, da taper vi det forspranget vi har med en svært digitalisert befolkning.