Telenor mellom barken og veden

Det begynte så bra. Med norske verdier i bagasjen skulle Telenor bygge mobilnett i Myanmar, og slik være med på å sette en diktaturtrøtt befolkning i kontakt med omverdenen, og bygge verdier og næringsliv i et land der politisk turbulens hadde bremset digital utvikling og utenlandske investeringer.

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Inside Telecom kjenner til at de Telenor-ansatte har vært stolte av prosjektet i Myanmar. Det har vært gjort mye sosialt og bra. Man har støttet opp under sosialt entreprenørskap, og blant annet vært med på å bygge banktjenester til mennesker som aldri har hatt en bankkonto.

Nå står Telenor i en umulig skvis, uten noen gode veier ut av det uføret datterselskapet i Myanmar har havnet i.

Militærregimet krever jevnlig å få utlevert data om Telenor-kundenes mobilbruk, presumptivt for å forfølge opposisjonelle og regimekritikere. Samtidig har ikke Telenor noen mulighet til å stille seg over til enhver tid gjeldende lov. Det er ingen grunn til at å tro at Telenor ikke snakker sant når de sier de frykter for de lokalt ansattes sikkerhet dersom myndighetenes pålegg ikke etterkommes.

Foreløpig ser det ut til at Telenor har landet på at den beste løsningen er å selge seg ut av Myanmar. Et salg til libanesiske M1 ville sikret at man satt igjen med noe for de investerte milliardene, selv om en kjøpesum på 900 millioner kroner må betegnes som et ran under normale omstendigheter.

– Situasjonen i Myanmar er helt ekstraordinær, og det er krigstilstander i landet. Ingen telekomselskap, uansett eier, kan over tid opprettholde internasjonale standarder under disse omstendighetene. Dette er alvorlig for alle mobilkunder i Myanmar og ansvaret for dette ligger hos myndighetene. Alle alternativene for hvordan vi kan forlate landet har negative konsekvenser og vi har etter nøye vurderinger kommet til at å selge virksomheten er den løsningen har færrest negative konsekvenser for alle berørte. Det er dessverre ingen enkle løsninger i denne saken, og vi deler bekymringene for utviklingen i Myanmar, sier en representant for Telenor i dagens utgave av Inside Telecom.

Nå er det imidlertid ikke lenger snakk om å selge til M1, men til M1 og en investorgruppe som tilsynelatende representerer militærjuntaen.

Dermed kan alle kundedataene i Telenor-systemet, inkludert metadata om hvem kundene har ringt og sendt meldinger til, havne i hendene på militærjuntaen. Det er det verst tenkelige utfallet. Det er ikke utenkelig at opposisjonelle har sett på skandinaviske Telenor som tryggere enn de nasjonale teleselskapene. Det kan fort endre seg.

Nå ber til og med enkelte lokale ansatte om at Telenor setter kundenes sikkerhet først.

Telenor har ikke diskutert alternative scenarier i offentligheten. Muligens finnes det alternativer. Et James Bond-scenario der man sletter alle data og forlater landet under dekke av mørket, skjer antagelig bare på film.

Et salg til M1 ser likevel ut til å kunne få et etterspill som vil bli et omdømme-mareritt.

Den norske staten har lange tradisjoner for å praktisere et armlengdes avstand-prinsipp i eierskapet til de statlige selskapene. Næringsministeren har i spørretimen vært tydelig på at den norske staten ikke vil gripe inn mot Telenor.

Like mildt stemt er ikke aksjonærene. Storebrand har allerede anmodet Telenor om å finne en annen løsning. Kanskje vil flere følge etter.

Telenor befinner seg på godt norsk mellom barken og veden. Der et ingen enkle veier ut fra Myanmar. Den beste veien vil være den som sikrer kundenes personvern best mulig.