DEBATT: Brukeradopsjon

Vedrørende brukeradopsjon, hvem har ansvaret, IT eller forretning?

IT-avdelingen i 2020, skal ha fokus både på kartlegging, brukeradopsjon i tillegg til kontinuerlig utvikling av samhandlingsplattformer så vel som øvrige IT tjenester, skriver Karen Ristebråten.

Karen Ristebråten er leder for IT og digital utvikling i en bedrift i byggevarebransjen. Hun skriver her som privatperson.
Karen Ristebråten er leder for IT og digital utvikling i en bedrift i byggevarebransjen. Hun skriver her som privatperson. (Foto: Hunton)

IT-avdelingen i 2020, skal ha fokus både på kartlegging, brukeradopsjon i tillegg til kontinuerlig utvikling av samhandlingsplattformer så vel som øvrige IT tjenester, skriver Karen Ristebråten.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til tips@digi.no

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til tips@digi.no.

21. august kunne vi lese Liselotte Bjerkviks kronikk, «Hvem har ansvaret for at du kan svømme?» i Digi.no.

Innledningsvis må jeg si meg enig med Bjerkviks betraktninger, om ansvar omkring brukeradopsjon. Analogien som tar for seg IT-direktøren som bygger svømmehall, hvor det tilrettelegges for at hele bedriften kan «hoppe uti» og nyte de nye fasilitetene, gir et godt bilde av hverdagen til mange virksomheter i dag.

Videre påpeker Bjerkvik at det ikke lenger er hensiktsmessig at IT-avdelingen har det overordnede ansvaret for mulighetene som tilgjengeliggjøres med nye digitale verktøy. Igjen må jeg si meg enig, men her får jeg lyst til å dra tankegangen et hakk lenger. For hvem tar dette ansvaret når ikke IT gjør det?

Som leder innen IT og digital utvikling, har jeg erfart liknende scenarier som beskrevet. Min påstand er at vi er i en rivende rask utvikling når det kommer til digitale verktøy innenfor de fleste forretningsområder. At det virkelig store potensialet ligger i brukeradopsjon, det å ta i bruk verktøyene for å oppnå gevinstrealisering, er avgjørende for å lykkes. En trenger heller ikke å begrense problemstillingen til samhandlingsplattformer, som Bjerkvik bruker som eksempel i sitt innlegg.

Enkelte ganger blir jeg nødt til å innse at resten av organisasjonen ikke kjenner på den samme halleluja-følelsen som undertegnede.

Jeg har utallige ganger blitt revet med av teknologi som sies å skulle forbedre prosesser i arbeidshverdagen. Selv er jeg over gjennomsnittet begeistret over hva vi kan utrette med de rette verktøyene. Enkelte ganger blir jeg nødt til å innse at resten av organisasjonen ikke kjenner på den samme halleluja-følelsen som undertegnede. Som Bjerkvik også skriver, «Norske bedrifter må ta innover seg at ingen hopper uti et vann og håper det er lett å lære seg å svømme».

At endring er krevende, er ikke noe nytt. Jeg har både frivillig og ufrivillig blitt dyttet ut av den berømte komfortsona ved mange anledninger, både faglig og sosialt. Når det er sagt, har jeg likevel skikkelig trua på å trene på dette. Jeg tror nemlig det bidrar til å gjøre noe med tankesettet vårt, og ruste oss for å tåle endringer vi vil måtte stå i, dersom vi skal klare å henge med i arbeidslivet. For er det noe vi kan si med sikkerhet, er det at vi må tåle å bli utfordret, samt evne å omstille oss for å nå nye mål fremover.

Det er dette, slik jeg leser det, Bjerkvik peker på som forskjellen mellom trening og opplæring – «At en person ser en video av at en person svømmer perfekt i vannskorpen, er ikke det samme som at vedkommende får lyst til å gjøre det selv. Det må foreligge et komplett treningsopplegg tilpasset målgrupper, nivå og målsetninger»

Selvsagt skal vi skille på trening og opplæring i konkrete systemer. Og selvsagt må opplæring tilpasses den enkeltes nivå og modenhet når det kommer til digitalisering. Når det er sagt, er det min påstand at virksomheter som på generelt grunnlag er gode til å trene på endring, vil tåle de enkelte opplæringsløp vesentlig bedre enn andre. Og i gitte tilfeller vil de også oppnå langt bedre grad av brukeradopsjon. Microsoft gjorde i 2019 en undersøkelse blant 20.000 arbeidstakere i 21 land i Europa, hvorav 700 i Norge, hvor de bekrefter en hypotese om at teknologi kan gi selskaper en betydelig konkurransefordel, forutsatt at virksomheten har bygget en sterk digitalkultur. Videre konkluderes det med at digital transformasjon er ikke et IT-prosjekt, men en endringsreise.

Bjerkvik avslutter sitt innlegg med en oppfordring om å anerkjenne et felles ansvar for å utnytte mulighetene teknologien gir oss. Videre at IT-avdelingene i norske bedrifter må lære seg å flytte ansvaret over til forretningen, på en måte som skaper engasjement og gleder over de nye verktøyene.

Hvor skal egentlig IT-avdelingen legge ansvaret? Er det noen i forretning som står klare til å ta ansvaret og lede dette videre?

Igjen, jeg kunne ikke vært mer enig i med Bjerkvik her. Men jeg har erfart at dette er enklere sagt enn gjort. For hvor skal egentlig IT-avdelingen legge ansvaret? Er det noen i forretning som står klare til å ta ansvaret og lede dette videre? Her tror jeg mange norske bedrifter har en vei å gå, hva gjelder organisering.

Som så mange roller i dag, er den tradisjonelle til IT-ledere utfordret av moderne løsninger, som tvinger frem nye måter å jobbe på. Som en ren konsekvens er det andre kvalifikasjoner som kreves av en IT-leder. Min erfaring er at en må skille mellom IT-strategi og digital strategi. For å utdype, IT- strategien bør omhandle virksomhetens IT-operasjon, for eksempel infrastruktur, IT-arkitektur, informasjonssikkerhet og løsningsvalg. Den digitale strategien bør omhandle hvordan virksomheten skal utnytte digitalisering med fokus på organisering og utvikling. Hvordan en evner å realisere og synliggjøre gevinst, står sentralt her.

Sistnevnte lar seg ikke gjennomføre uten at hele virksomheten er involvert. Fra styre- og toppledernivå og helt ut i linja, i samtlige forretningsenheter. Forvaltning og gjennomføring av den digitale strategien bør i aller høyeste grad ligge hos forretning, slik Bjerkvik påpeker. Men her ønsker jeg å påpeke det jeg mener er en mangel hos mange virksomheter i dag. For når vi sier at ansvaret bør ligge hos «forretning», er dette grobunn for en real pekelek hos mange. For hvem har egentlig ansvaret for «forretning» i en typisk virksomhet i dag?

Når vi sier at ansvaret bør ligge hos «forretning», er dette grobunn for en real pekelek hos mange.

Mer enn 90 prosent av alle bedrifter i Norge er såkalte små og mellomstore bedrifter. Jeg representerer selv en smb- bedrift. Det er slettes ikke alle virksomheter, spesielt ikke innenfor smb-segmentet, som har klart definerte roller og/eller forretningsenheter for å drive forretningsutvikling i dag. Selvsagt skal ikke ansvaret ligge ene og alene hos IT, i hvert fall ikke dersom IT-avdelingen består av tekniske ressurser og tradisjonelle tankesett rundt hva IT er.

Det er nettopp derfor et fornyet tankesett omkring IT er så viktig. IT-funksjonen anno 2020 skal ha fokus på å kartlegge behov, i tillegg til å jobbe med kontinuerlig utvikling av samhandlingsplattformer så vel som øvrige IT-tjenester. IT bør derfor plassers innunder forretningsutvikling, i skjønn forening med andre relevante roller, hvor både utvikling og brukeradopsjon sikres, for å realisere de gevinster teknologien gir. Videre ha kontroll på den digitale modenheten blant de ansatte, i tillegg til balansen mellom digitale og tradisjonelle evner og ferdigheter. Gartner beskriver dette som techquilibrium. En balanse som stadig endrer seg, etter hvert som virksomheten blir digitalt modne.

Oppsummert støtter jeg Bjerkvik i hennes synspunkt. Virksomheter vil kunne profittere på å tydeliggjøre ansvaret for gjennomføring og gevinstrealisering, som følge av digitalisering. Veien å gå, vil etter min mening, omfatter enhet for forretningsutvikling, som bør operere etter en tydelig digital strategi forankret i virksomhetens ledelse. Det overordnede ansvaret bør ligge i enhet for forretningsutvikling, noe som vil sikre langt bedre brukeradopsjon av digitale verktøy, forutsatt at virksomheten har et aktivt forhold til nettopp dette.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen