På tampen av 2025 er vi nærmere disse scenariene enn de fleste vil erkjenne. På plattformsiden har vi allerede passert mange varsellamper.
Snowden-scenariet kan fortsatt unngås, men bare hvis vi handler før krisen banker på døra.
Da internett ble kommersialisert i 1995, levde om lag én av fem mennesker i liberale demokratier. I dag er det omtrent én av ti, mens rundt sju av ti lever i autokratier.
Samtidig beveger USA seg, nesten dag for dag, i retning av et illiberalt demokrati. Dette er ikke panikk, men en nøktern risikovurdering.
Når overvåknings- og påvirkningsarkitekturen først er bygget, blir den vanskelig å rulle tilbake.
Fra varsler til virkelighet
The Social Network viste hvordan oppmerksomhetsøkonomien kunne temme blikket vårt og styre atferd. Der er vi. Forretningsmodellene belønner maksimal datainnsamling og flest mulig minutter på skjerm, også for barn.
Snowden viste hvor lett et demokratisk overvåkningsapparat kan skrus opp når viljen er der. Dit er vi på vei. Generativ KI virker som forsterker på begge: Billigere produksjon av personalisert innhold, mer treffsikker målretting og mindre friksjon.
Tre grep vi kan vedta nå
- Stans masse-skanning av private meldinger: EU vil bekjempe overgrep mot barn ved å skanne alles meldinger, også i krypterte tjenester. Intensjonen er god, men virkemiddelet åpner en Pandoras eske i form av en permanent infrastruktur for generell overvåkning. Si nei til generelle skanningspålegg og ja til målrettet etterforskning med domstolskontroll, uten å svekke kryptering for alle.
- Hev aldersgrensen for sosiale medier til 15–16 år – uten mer sporing: Kombiner høyere aldersgrense med personvernvennlig alderssikring. Poenget er å beskytte barn, ikke å samle mer identitetsdata for markedsføring og manipulering.
- Forby avhengighetsdesign for mindreårige: «Endless scroll», autoplay, straffende streaks og poeng for skjermtid virker, og nettopp derfor brukes de. Når målgruppen er barn, bør regelen være forbud. Vi regulerer utforming, ikke innhold, og gjør skadelig design ulønnsomt.
Det holder ikke med holdningskampanjer og etikk-plakater. Forretningsmodeller og insentiver må reguleres. Vi må skru til pengestrømmene som belønner overvåkning og manipulerende design, før neste krise gjør knappene enklere å skru opp. Og vi har dårlig tid. Vi er farlig nær realitetene begge filmene advarte mot. Handler vi nå, kan vi fortsatt snu.
Teknologien skal tjene oss mennesker, ikke omvendt, og i alle fall ikke noen få teknologiselskaper og statlige aktører som kun er opptatt av å berike seg selv.
Flertall for omstridt lov: – Åpner for bred overvåkning av alle brukere
