Nylig kom Riksrevisjonen med kritikk av digitaliseringen både i politiet og helsesektoren. Situasjonen gir store samfunnsmessige utfordringer, som dårligere bekjempelse av kriminalitet og redusert trygghet for innbyggerne. Den kan gå ut over pasientsikkerheten og binder opp unødvendig tid for helsepersonell.
Datadelingen i forvaltningen er heller ikke god nok, konkluderte Riksrevisjonen i sin tredje rapport fra samme dag. Kort tid senere fikk Nav en bot på 20 millioner kroner for brudd på personvernet. Nav peker blant annet på gamle datasystemer som årsaken. Til og med brukervennlighet i systemer for kritiske samfunnsfunksjoner er satt på dagsordenen, som Tone Nordbø i UXNorge ny(de)lig kommenterte.
Vi trenger en brøytebil
Det kan nesten ikke sies med store nok bokstaver:
Den utdaterte tilnærmingen til IT-utvikling i offentlig sektor får alvorlige konsekvenser for viktige samfunnsfunksjoner.
Historisk har vi riktignok hatt flere velmenende tiltak, blant annet Digitaliseringsrådet, som nylig kom med sin erfaringsrapport for 2023. Men snøen ligger tungt over den offentlige digitaliseringen, og velmenende råd fra Digitaliseringsrådet blir som å strø på salt i denne sammenhengen.
Nå trenger vi en brøytebil. Noen som setter retning og rydder vei.
Særlig fire veier må brøytes for at offentlig sektor skal bli i stand til å levere gode digitale tjenester.
Vi får håpe Karianne Tung stiller med rett førerkortklasse.
1. Hev kompetansen
Kompetansen om hvordan vi organiserer oss for IT-utvikling er for lav, selv i IT-avdelinger.
_logo.svg.png){kind=logo}
Digitale teknologier er kilde nummer én til forbedring og effektivisering av offentlige tjenester. Det gjelder i hver eneste seksjon eller enhet, på tvers av alle statlige forvaltningsorgan og kommuner. Det er på den digitale arenaen innbyggere møter staten og tjenestene oftest leveres.
Selv om alt dette er ubestridt, kan vi spørre ut i luften hvor stor andel av ledergrupper på ulike nivåer som har god og oppdatert kompetanse på hvordan vi organiserer oss for IT-utvikling. Selv om mange vet hvor viktig forståelse for IT-utvikling er, mangler kompetansen. Dunning-Kruger-effekten er tydelig. Dette er blant annet årsaken til at vi stadig ser fake agile.
En ny digitaliseringsstrategi kan sette krav, eller i det minste peke ut en retning, for digital kompetanseutvikling for ledere over hele fjøla. Det kan også bøte på det neste problemet.
2. Fag og teknologi må veves sammen
Fag og teknologi betraktes fortsatt som separate områder i utviklingen av tjenester, i en urovekkende stor del av sektoren.
Det fører til interne gnisninger som gir kompromisser og manglende digital transformasjon
Det er to historier som går igjen.
Den ene historien er at IT er tydelig adskilt fra fag, at fag skal legge premissene og IT levere. Dette er prehistorisk tankegods, men likevel overraskende utbredt.
Den andre historien forteller om en transformasjonsfase, hvor fag og IT veves inn i hverandre. Det er et riktig skritt, men kun et ørlite knippe forvaltningsorganer er her.
I denne historien oppleves det som at IT tar seg til rette på bekostning av fagdisiplinene. Denne utfordringen forsterkes av et kompetansegap mellom IT og fag: De ulike fagdisiplinene har (ennå) ikke den kompetansen som er nødvendig for å blomstre i et tverrfaglig miljø.
Resultatet er kompromisser. Vi beholder de samme interne maktbasene og linjefunksjonene, samtidig som vi forsøker å etablere samarbeidsarenaer med tverrfaglighet og autonomi. Så klapper vi oss på skulderen og kaller det smidighet.
Nok et konsulenthus bryter kontrakten med nyutdannede
3. Kom ut av metodisk limbo
Vi er fanget i metodisk limbo mellom eldgammel tilnærming til IT-utvikling og den smidige og kontinuerlige produktutviklingen.
Mange organisasjoner holder fast ved en utdatert tilnærming til utvikling, preget av langvarige og store prosjekter, vannfallsmetodikk, gjerne on-prem, med få produksjonssettinger og et skarpt skille mellom utvikling, og drift og forvaltning.
Den utdaterte tilnærmingen sementerer skillet mellom fag og IT og mellom utvikling og forvaltning. Og den gir kunnskapssiloer og uklare og fragmenterte roller og ansvar.
Her må ny digitaliseringsstrategi og -minister peke ut en tydelig retning. Dagens strategi var på mange måter god, men den hoppet bukk over hele smidig-begrepet når den kunne brukt det til å kickstarte transformasjonsprosessen i offentlig sektor.
La oss ikke la sjansen glippe nå. Ikke vær redd for å brøyte vei også på det metodiske.
4. Gjør jussen smidigere
Lovverket definerer rammene for hva IT skal løse, og når lovverket er komplekst, må de digitale løsningene ivareta kompleksiteten (se Teslers lov). Det betyr dyre og komplekse IT-systemer.
Det handler i første omgang bare om å skape en tverrfaglig arena mellom hvert direktorat og departement for å diskutere regelverk.
Pandemien viste oss at det fint kunne gjøres, og om vi bare fikk en ørliten bit av den smidigheten og tverrfagligheten, vil det være transformativt for tjenesteutviklingen i offentlig sektor.
Nå har hun sjansen
Karianne Tung sa selv for to år siden at «det er politikkens oppgave å stake ut kursen og finne ut hvor vi skal fremover» og «så er jeg litt usikker på hvor store grep politikerne tør å ta».
Nå har hun endelig sjansen. Å brøyte vei på disse fire områdene vil kreve en annen tilnærming til digitalisering i offentlig sektor enn vi har hatt tidligere. Jeg håper hun tør å ta de grepene som er nødvendig.
Skal bruke millioner på omstilling av IT-funksjonen: − Uaktuelt å beholde dagens organisering
