Den norske bredbåndssatsingen

Av

Jostein Torp

For noen få år siden ble bredbånd et begrep i Norge. SP-leder Odd-Roger Enoksen lanserte bredbånd til alle, uten at det fremgikk hva bredbånd er og hva det skulle brukes til. Imidlertid hadde vi forstått fra våre naboland at det skulle følge mye velsignelse med bredbånd.

Mange plukket dette opp som en god tanke. Norge skal jo være blant de fremste IT-nasjoner (stort sett målt med antall mobiltelefoner og SMS-meldinger), og IT-industrien så nye muligheter for å få kronene til å renne inn. Konsulentene været utredningsoppdrag og komiteer begynte å lage meldinger og rapporter.

Bredbånd i det offentlige rom fikk et innhold da e-Norge planen ble lansert. Daværende Nærings- og handelsminister Grete Knudsen uttalte i forbindelse med handlingsplan for bredbåndskommunikasjon den11/10-00 bl.a.:

Handlingsplanen

Handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon som nå legges frem, er en viktig del av e-Norge planen. De 35 tiltakene som beskrives i dette dokumentet er viktige for å realisere visjonen om et informasjonssamfunn for alle — ikke for de få. Planen skal gå over flere år og vil bli ajourført jevnlig.

Regjeringen vil bidra til å styrke konkurransen og bidra til at det offentlige styrker sin etterspørsel der dette kan gjøres. Dette skal medvirke til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002.

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004

Norge har ledet an i utviklingen av kunnskapssamfunnet. Handlingsplanen skal bidra til at vi gjør det også i fremtiden. Utviklingen går i et voldsomt tempo. Skal Norge være i forkant, må det stimuleres til rask utbygging og god tilgang på bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

Vi har ingen tid å miste. Fremtiden er nå!

Så langt vår daværende minister.

Bredbånd

I handlingsplanen for bredbånd, er det gitt en fornuftig definisjon av hva som ligger i bredbåndbegrepet. Med bakgrunn i beskrivelsen, samt en vurdering av hva bredbånd skal dekke, er det nærliggende å si som følger:

Bredbånd for bedrifter, som i stor grad skal dekke e-post og Internett aksess, er mer enn 2 Mbit/s.

Bredbånd for husstander må minst dekke en sanntids video-overføring med god kvalitet. Det vil kreve 4 — 6 Mbit/s.

Det antas at skoler, sykehus og biblioteker vil ha et behov tilsvarende husstander.

Ut fra dette, er det vanskelig å se at dagens ADSL, med kapasitet til bruker på 384 kbit/s til 2 Mbit/s, kan falle inn under bredbåndsbegrepet.

Ser vi på utviklingen av eNorge planen, som nå foreligger i versjon 3, er det mindre konkrete forslag å se når det gjelder bredbåndsutbyggingen enn i den første versjonen. Det er trolig ikke enkelt å være konkret i det politiske miljø selv om vi nå har fått en IT-politisk avdeling i Næringsdepartementet med klare intensjoner om fremdrift.

Mindre ambisiøs

I den siste versjonen (okt. 01) fremgår det at vår nåværende næringsminister (kalt eMinister) er mindre ambisiøs og konkret enn Grete Knudsen var da planen ble introdusert. Av tiltak som er knyttet direkte til bredbånd og infrastruktur, kan vi lese:

Det kan bli et travelt år i offentlig sektor hvis man i løpet av 2002 skal etablere gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av året. Det er synd om tempoet ikke holdes på dette området, for det er viktig. Langt viktigere enn at det er tilbud om bredbåndstilknytning for husstander i 2004.

Det gjøres en god del i Norge. En del kommuner bygger lokal infrastruktur, og el-forsyningen har engasjert seg på forskjellig måte. Noe har gått dårlig, andre tiltak har vist seg å ha livets rett.

Nettløsninger som henger sammen

Imidlertid er telekommunikasjoner avhengig av nettløsninger som henger sammen. Det er sikkert interessant å kommunisere seg imellom innen en kommune, men noe av poenget med telefoni og Internet er at dette er verdensomspennende tjenester. Det er derfor viktig at utbygging og andre tiltak henger sammen, at de benytter en felles teknisk plattform, og at drift og vedlikehold skjer etter standarder for hele nettet.

Dette krever at nettutbygging skjer noenlunde planmessig, og at det etableres standarder for grensesnitt og tjenester. Signalering og synkronisering må skje etter internasjonale normer. Videre må driften koordineres, slik at brukere kan henvende seg ett sted dersom det oppstår problemer — som godt kan være knyttet til driftsfeil et helt annet sted.

Vi er glade for at det offentlige ønsker å bidra til at Norge skal være en IKT nasjon i fremste rekke. Men det er i første rekke det offentlige som har behovene og disponerer ressursene. Derfor må det offentlige også påse at utbyggingen skjer koordinert.

Den konkurransen i telemarkedet som skulle bidra til å få frem gode tilbud, er i ferd med å forvitre. Vår dominerende aktør, Telenor, har funnet det riktig å sette opp prisene til husstander, og å bremse utbyggingen av ADSL. Det offentlige kan nå bidra til at det etableres et alternativ i Norge slik at konkurransen kan bli virksom!

Jostein Torp er daglig leder i selskapet telesafe og styreformann i Teleavisen.