I Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) årlige rapport om nettnøytralitet i Norge, som ble lagt fram tidligere denne uken, går det fram at internett i stor grad kan brukes uten begrensninger fra leverandørene. Det vil si at det er brukeren selv som bestemmer hva internettabonnementet kan brukes til.
Nettnøytralitet ble en lovfestet i Norge i mars 2017, basert på felleseuropeiske regler. Det handler blant annet om at visse tjenester ikke blir diskriminert framfor andre, konkurrerende tjenester.
Respekteres
– Hovedinntrykket er likevel at regelverket respekteres av selskapene som tilbyr internettjenester, og at de retter seg etter regelverket når Nkom veileder om reglene, skriver Nkom i en pressemelding om rapporten.
_logo.svg.png){kind=logo}
Noen unntak har det likevel vært. Spesifikt nevnes «Fri Data»-abonnementet til Chili, som ved lanseringen hadde flere begrensninger knyttet til hvordan tjenesten kan benyttes. En klage på Nkoms vedtak i saken behandles nå av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Nkom er spesielt opptatt av nettnøytraliteten i mobildatatjenestene, siden stadig mer av internettbruken skjer via mobilnettet. Samtidig påpeker Nkom det faktum at norske internettbrukere har det laveste forbruket av mobildata i Norden.
Nulltaksering
Et område Nkom tidligere har vært spesielt opptatt av, er såkalt nulltaksering. Det handler om at mobiloperatører lar datatrafikken til visse tjenester passere uten at kvoten til abonnenten belastes. Dersom ikke alle konkurrerende tjenester i den aktuelle sektoren er omfattet av nulltakseringen, kan dette være konkurransevridende, ved at mange av mobilbrukerne vil velge en tjeneste som de kan bruke uten å måtte betale for datatrafikken.
Vil tvinge internettleverandører til å redusere prisen om hastigheten er for dårlig: – God idé, sier Forbrukerrådet
Nkom opplyser nå at myndigheten er mindre bekymret for dette enn tidligere, fordi det nå tilbys abonnementer med tilnærmet fri datakvote og fordi abonnentene generelt kjøper større datakvoter enn tidligere. Dette gjør at effekten av nulltakseringen blir mindre merkbar.
Manglende hastighetsopplysninger
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener for øvrig at mange av internettleverandørene i Norge fortsatt er for dårlige til å informere om hvilke hastigheter kundene kan forvente med abonnementet de har. Ifølge EU-forordningen som det norske lovverket er basert på, kreves det at leverandører av fast internettilknytning skal angi fire måleparametere for hastighet for både ned- og opplasting.
Dette er minimumshastighet, normalt tilgjengelig hastighet, makshastighet og markedsført hastighet.
Nkom sendte i januar i år ut et skriv til samtlige internettleverandører hvor dette er beskrevet. Da perioden som rapporten omfatter gikk ut den 30. april i år, var det bare én av de største internettilbyderne i Norge som tilbydde kundene alle de disse tallene, nemlig Nextgentel.
For mobildata kreves det kun at anslått maksimumshastighet og markedsført hastighet er oppgitt. Årsaken til at ikke flere hastigheter må oppgis her, er at det er vanskelig å anslå hvor mange brukere som til enhver tid deler en celle (basestasjon) i mobilnettet, noe som kan ha svært stor betydning for de opplevde hastighetene.
Store fartsøkninger
Ifølge tall fra tjenesten Nettfart.no, som Nkom står bak, har de målte ned- og oppstrømshastighetene i snitt vokst kraftig fra år til år siden 2016, forutsatt at kundene har fiber- eller kabel-TV-basert bredbånd. Snitthastighetene for xDSL-abonnementer står derimot temmelig stille.
Det sistnevnte er ikke så overraskende, siden Telenor har besluttet at kobbernettet skal fases ut fram mot 2023. Motivasjonen for å investere i ny og raskere DSL-teknologi er derfor trolig svært liten i Norge.
Trondheim er sårbart – frykt for at fiberbrudd kan isolere Nord-Norge
Målingene viser at forholdet mellom markedsført og faktisk hastighet er relativt godt for fiber- og kabel-TV-abonnementene, mens resultatene for xDSL oppgis å være varierende.
Blant mobilabonnementer har den gjennomsnittlige, målte nedlastingshastigheten vokst betydelig de siste to årene, mens veksten i opplastingshastigheten i stor grad har flatet ut etter 2017. I snitt er den målte nedlastingshastigheten over mobilnettet mer nå mer enn dobbelt så høy som opplastingshastigheten.
Detaljene om dette er tilgjengelige i rapporten fra Nkom.
