Den store omfordelingen

I Norge er det fortsatt atskillig spenning. Den største – Telenor – har valgt Huawei. Ice fortsetter med den andre store kinesiske operatøren – nemlig ZTE. Men TeliaSonera har ikke valgt. De kjører piloter med både Huawei og Ericsson. Derfor er NetComsvalg høyst uklart.

Enda større spenning knytter det seg til Mobile Norway. Vi skulle kanskje tro at ZTE lå bra an og at det burde ligge an til fusjon mellom Ice og Mobile Norway når 4. generasjons teknologi skal på plass. Alle som er interessert i sterkest mulig telekonkurranse i dette landet, burde arbeide for den løsningen. Men ryktene forteller meg at det nå står mellom Ericsson og Nokia Siemens hos Mobile Norway. Her er det også et betydelig finansieringsbehov som må løses, spesielt fra Network Norways side. PT har alt raslet med sablene i så måte.

Spennende innspurt

Før jul må både NetCom (TeliaSonera) og Mobile Norway ha bestemt seg, skal de overholde både egne planer om utbygging og i Mobile Norways tilfelle, myndighetenes krav. Vi tipper Nokia Siemens hos Network Norway og Ericsson hos hele TeliaSonera i Norden.

Årsaken til at vi tror de velger en nordisk leverandør er at de nå samordner all teknisk drift i ett senter. Da er det enklest med en 4.-generasjons-leverandør å forholde seg til – kanskje med en B-kontrakt i reserve slik tidligere års praksis har vært. I Sverige står kampen først og fremst mellom Huawei og Ericsson. Hvis også TeliaSonera bryter med Ericsson i sitt hjemmemarked betyr det et aldri så lite jordskjelv. Skulle vi tippe, måtte det bli Ericsson hos TeliaSonera over hele Norden og Huawei hos Telenor/Tele2 i Sverige. Men det kan selvsagt også bli omvendt.

For Ericsson i Norge er dette særs viktig ettersom de over tid nå mister storkunden Telenor.

Telenor åpen

Telenor ser ut til å velge svært mange ulike leverandører rundt om. ZTE er valgt i MonteNegro. I India, der deres største investeringer skal skje, er Huawei størst og dernest Alcatel, men mange andre har delkontrakter. Det er verdt å merke seg at det er snakk om ulike generasjoners nett i de ulike land, slik at det kan være en naturlig forklaring på Telenors mange ulike valg. For Huawei har det helt åpenbart betydd mye å erobre Telenors hjemmemarked. Det gir kredibilitet langt ut over landegrensene.

På verdensbasis er Ericsson fortsatt klart størst, mens Huawei nylig klatret opp på andreplass. Lenge har vi vært vant til at forskjellene mellom de to store norske nettoperatørene har vært minimale hva dekning og kvalitet angår. Fra et konkurranse- og brukersynspunkt skulle vi nå ønske at Mobile Norway, Telenor og NetCom får tre ulike leverandører. Kanskje kan det bety en viss differensiering i tjenestebildet og dermed et bedre og videre tilbud til oss sluttkunder.

Om få dager åpner Telenor sitt nett i India – gjetter vi riktig, skjer det i neste uke. Der har Telenor på rekordtid satt opp 12.000 basestasjoner og samlet investeringsplan er - etter reduksjonen nylig - på 18 milliarder NOK. Slike tall kan vi bare drømme om i Norge, men så er vi også noen færre kunder.

Så vidt vi har skjønt er Huawei/Starent-kontrakten over 6 år på skarve milliarden. Selv om den nok ikke avspeiler alle Telenors norske mobilplaner (for eksempel digital dividende-utnyttelse) er det likevel litt smålåtent for å si det slik.

NetCom er foreløpig bare aggressiv innenfor Ring 3 i Oslo når det gjelder 4G. Skal de norske mobile bredbåndsnettene bli forsert er betingelsen økt konkurranse – nemlig at en av de tre som teller i dette bildet virkelig setter fart. Om ikke Norge har så mange kunder, er de to store nettoperatørene ekstremt lønnsomme og vi er en utmerket testbed for LTE i andre og større markeder.