Teknisk funksjonelle datavarehus med god informasjonsbredde får ofte ikke den gjennomslagskraften i organisasjonen som de fortjener, skriver Lars Mellgren. (Bilde: Pia J. Sander)

Derfor feiler BI-løsninger

Ikke tilpasset brukerne, mener Lars Mellgren i Platon Norge.

BI løsninger feiler for ofte! Når vi er ut og snakker med nye kunder, forteller flere og flere om at de sliter med å få ut forretningskritisk informasjon i organisasjonen slik at beslutningstakere får tatt de riktige beslutningene. Dette gjelder like mye på strategisk som på taktisk og operativt nivå. Mange har implementert tekniske funksjonelle datavarehus med god informasjonsbredde. Problemet er at de ikke får den gjennomslagskraften i organisasjonen de fortjener.

Hvorfor er det slik?
Brukerne har blitt altfor vant til å måtte ta til takke med dårlige løsninger fordi de ikke har noe valg. Som privatperson bruker du produkter og tjenester fordi de er relevante, nyttige og engasjerende. I en arbeidssituasjon kan du ikke la vær å bruke en løsning fordi den er lite tilpasset deg og ditt behov. Du må bare holde det ut. Dette gjelder like mye for intranett og ERP løsninger som for BI-løsninger. At brukerne ikke har noe egentlig valg har ført til at BI-prosjekter ofte ikke tenker brukerorientert nok i utviklingsprosesser, fordi de ikke behøver det. Løsningene er laget med de beste intensjoner men de er ikke tilpasset målgruppen. Ofte ser ikke brukeren løsningen før den skal testes og da er det for sent.

Når vi snakker med beslutningstakere ute hos nye kunder er det et gjentagende problem at de ikke vet hvor de får ut den totale informasjonen de trenger. Ofte finnes det masse gullkorn, men man må selv gjøre manuelt arbeid for å sette den sammen til et beslutnings og handlingsgrunnlag. I dette forvitrer den ene etablerte sannheten som datavarehusprosjektet har lagt ned blod, svette og tårer for å få til. Informasjon er tilgjengelig, men ikke praktisk og engasjerende. Det er dette gapet vi må tette.

Hvor starter man?
Gode løsninger er løsninger med god balanse. En løsning som utnytter de teknologiske mulighetene til de fulle samtidig som brukerne settes i stand til å tjene forretningsmålene på et strategisk, taktisk og operativt nivå. For å få til dette er det behov for en brukersentrert prosess som ivaretar de teknologiske, forretningsmessige og brukerorienterte perspektivene og belyser dem samtidig. Dette betyr i praksis at vi setter sammen smidige team bestående av folk som representerer disse tre perspektivene.

Brukeropplevelse stikker mye dypere en visuell formgivning. Det handler først og fremst om å lære brukerne å kjenne. Det gjelder å forstå brukeren på flere plan. En ting er å forstå de forretningsmessige aspektene som driver oss i hverdagen. Altså konkrete drivere som hvordan vi når våre mål i organisasjonen. Det handler like mye om hva som trigger og motiverer mennesker i jobben sin og hvordan vi lager løsninger som faktisk inspirerer folk til å bli bedre! For å kunne gjøre det må vi inn i hodene på målgruppene for å bli kjent med dem. Observer brukerne i de kontekstene de befinner seg i når de bruker informasjon så vil du finne ut utrolig mye om hvordan noen faktisk gjør jobben sin, hvilke hjelpemidler de bruker og hvem de samhandler med.

Hva er de viktigste suksesskriteriene for at BI-løsninger skal får større gjennomslagskraft?
For det første gjelder det å ha en enkel, tydelig brukerorientert prosess med definerte leveranser, som er tydelig på hva som forventes av de forskjellige rollene. For det andre er det behov for mer designfokus i slike prosjekter. Disipliner som kognitiv psykologi, informasjonsarkitektur, interaksjonsdesign og informasjonsvisualisering er viktig. Det betyr for eksempel at løsninger skal prototypes i flere omganger og at disse skal kommuniseres og evalueres på målgruppene før de lages. For det tredje trenger du som kunde konsulenter som tør å utfordre deg når det oppstår uenigheter. Unnfallenhet kan bli dyrt!

Til toppen